Hilsen og rapport fra Mosambik des. 2019

KJÆRE MISJONSVENNER
Tusen takk for alle forbønner og støtte i denne siste perioden.

Jeg var ute og underviste i høst i MOSAMBIK.  Pst. George hentet meg på flyplassen sammen med et par medarbeidere. Og det ble stor gjensynsglede.  Jeg bodde på det fine gateguttsentret vårt i Maputo før vi reiste nordover til Chimoio. Disse guttene er så glade og takknemlige for at de kan bo her og få omsorg og skolegang. En av guttene, Edson, som er voksen nå, og har blitt hjelpepastor i en ny menighet, besøkte meg flere ganger. Han manglet en predikant-bibel i sitt arbeide. Jeg hadde en ekstra i min koffert som han fikk, og han hoppet av glede.  Det er så flott å møte alle disse guttene som har fått sitt liv forvandlet !

Det  er oppmuntrende rapporter fra feltene hvor vi arbeider:

TUSENER ELEVER HAR TATT I MOT JESUS.
Rapport fra vårt skoleteam i Mosambik,  de har besøkt skoler og vist Jesus-filmen og delt ut 40.000 NT (gave fra Gideon). Mye å takke for at det er mange tusen  elever som har tatt i mot JESUS. Teamet som besøker sykehus og fengsler er også i full aktivitet. Med dine gaver har det væt mulig å underholde disse i det store arbeidet og driften av misjonsbilen.

UNDERVISNING  i MODUL- BIBELSKOLEN I MOSAMBIK
Det ble arrangert bibelskole-seminar for menighetsledere  fra MALAWI,  ZIMBABWE og 80 ledere for det sentrale MOSAMBIK .  De nye lederne har ikke noen bibelskole, derfor er det viktig at vi har disse bibelseminarene  to ganger i året. På grunn av syklonene som ødela så mye ble undervisningen i april  avlyst.  Nå ble dette arrangert i slutten av september i Chimoio, som er 115 mil nordover i landet. Vi var fire som underviste i de forskjellige bibelske temaer. Det var stor takknemlighet og glede, og i søndagsgudstjenesten var hele den lokale menigheten også tilstede. Nesten 1.000 var kommet og det ble en stor opplevelse for oss alle. Menighetene vokser, og i Pemba i nord har de fått 120 muslimer som har blitt kristne.

BESØKER DE FORELDRELØSE BARNA I CHIMOIO, MOSAMBIK
Gjennom mange år har vi samarbeidet med pastor Madeira i Chimoio for å hjelpe foreldreløse barn i denne provinsen. Fra midler som er gitt gjennom NYTT HÅP har de fått bygget opp flere gode sentre og underholder barna med mat, klær og skolegang. Vi besøkte to av sentrene og noen av husene hadde fått en del skader av syklonen.  Nå var de heldigvis blitt reparert med nødhjelpen som ble samlet inn i Norge. På det andre sentret som er nylig åpnet var det mye nød, mange fattige enker og bestemødre som kom med magre barn med dårlige klær.  Nå hadde vi med flere sekker med klær og en del mat til dem. Menigheten  har også fått et stort jorde hvor de kan dyrke grønnsaker og mais.  De takket Gud og sang  for oss.

FORELDRELØSE BARN I MALAWI:
500 barn får hjelp gjennom BARNAS HÅP nå, og vi har fått bygget opp ca. 30 hus for enker og bestemødre med alle barna.

Ja, vi står overfor mange nye og store utfordringer i året som kommer. Tiden er kort, høsten er stor og Jesus kommer snart!  Takk for all trofast forbønn og støtte til arbeidet !         
ØNSKER DERE ALLE EN GOD JUL OG ET VELSIGNET NYTT ÅR !!

                       Med Velsignet Hilsen fra Lars & Fredvår

Og det ble lys!

Betel, Narbuvoll

For noen år siden ble bedehuset i Tufsingdalen solgt og vi fikk lyskorset som hang på veggen der i gave fra Tufsingdalen Normisjon. Det lyste flott opp på veggen på Betel i flere år, men så takket lysrøra for seg og det ble helt mørkt. Korset var jo ganske gammelt og det viste seg vanskelig å finne nye rør. Dermed ble det hengende i mørke ganske lenge. Da været også ødela dekselet, så det hele nokså trist ut. Men nå har vår egen Reodor Felgen, Christer Dirfeldt, tatt affære. Han har reparert og restaurert korset så det ser flunkende nytt ut og satt inn LED-lys, så nå lyser korset klart og fint på huset i skogen. Tusen takk, Christer!

250 barn på HalloVenn 2019

250 unger og sikkert like mange voksne fylte Verket med leik og moro i 2 timer 31. oktober.

Vi arrangerte HalloVenn for niende gang på Røros, også i år sammen med Os Familiekor. Når det kommer så mange år etter år, er det tydelig at vi dekker et behov – og vi får så mange hyggelige kommentarer fra blide folk, at det er verdt innsatsen på alle måter.

Takk til alle som hjalp til, både på forhånd og underveis. Takk også til dem som støttet oss økonomisk eller med gevinster.

Voksenopplæringa hjalp til med stoler, bord og ballongblåsing

Da går vi bare for 10-årsjubileum til neste år da! 🙂

Barnevelsignelse!

Søndag 20. oktober 2019 hadde vi barnevelsignelse for tredje gang på under ett år. Takk til Gud for en slik velsignelse for menigheten! Denne gangen var det lille Natan Tesfaye Daba som var midtpunkt i gudstjenesten sammen med sin flotte familie.

Cathrine fikk æren av å stå for barnevelsignelsen, mens Tordis var med og ba for Natans familie;, Tesfaye, Senaa og storesøster Yomilye

Misjonærinnsettelse

Søndag 15.9.19 ble en festdag i Guds rike! Vi fikk innsette Linn-Charlotte Jamt som misjonær utsendt fra Røros Pinsemenighet, med støtte fra flere andre menigheter. Flere av støttemenighetene var til stede, samt menighetens medlemmer, familie og venner av Linn-Charlotte.

Høytidelig innsettelse med bibellesning, forbønn og gjensidige løfter.

Utsendelsen av Linn-Charlotte er et spleiselag mellom flere menigheter, både økonomisk og åndelig – det samme preget innsettelsesgudstjenesten. Vi hadde ingen hovedtaler, men vi var mange som fikk sende med den nyslåtte misjonæren en hilsen på vegen, både fra vår menighet og fra støttemenighetene. Selve innsettelsen ble ledet av menighetens pastor med deltakelse fra støttemenighetene, en av menighetens eldste og misjonskassereren. Etter gudstjenesten serverte vi suppe, kaffe og kaker og de fleste tok seg god til til prat og fellesskap over bordene. Alt i alt en særdeles vellykka dag som vi kan se tilbake på med glede.

Linn-Charlotte med mor og far – klare til å feire med kake

I tillegg fikk vi hilsninger fra Tynset, Lillehammer og Vinstra, og fra vår egen misjonskasserer Hans Langbekkhei og pensjonert Paraguaymisjonær Gunvor Westgård, men det gikk litt i krøll med fotograferingen…

Murmansk/Kola 2. kvartal 2019

Her kommer endelig rapporten for 2. Kvartal. Det blir litt problematisk å rekke å skrive alltid i rett tid, da det er sesonger da jeg har veldig mye å gjøre og reiser mye. Deriblant blir det slik om sommeren ser det ut til. Så dere får ha litt tålmodighet med meg !) Nå har tempoet roa seg ned for i sommer og jeg er hjemme i Murmansk og i gang med de vanlige gjøremålene og tjenesten.

Første uka i april var jeg invitert til Ungdom i Oppdrag-basen på Borgen i Troms som tolk på lederdager. Det var endel russere fra Kola-halvøya samlet og noen menighetsledere fra Finnmark, Troms og en fra Bulgaria. Tanken var at vi kunne få slappe litt av og nyte god mat og fellesskap, samt be og lovsynge sammen og høre på bra prekener og ha noen samtaler over temaer som lederskap, konfliktløsning m.m. Jeg fikk utdelt eget rom og nøt freden, men hjalp selvsagt til med å tolke det skulle sies til og fra russisk og norsk.

Påskefeiring i Russland medfører som regel et litt spesielt opplegg på møtet 1. Påskedag. Det er ikke som i Norge at vi har Påskeferie og nyter late dager på fjellet eller hytta ;=)) Spesielt vi som er engasjert i sang og musikk i menighetene har nok å holde på med og forberede til påskefeiring! Og da blir det jo fest og feiring av Jesu oppstandelse – og det er bra! I år hadde vi i Murmansk et veldig spesielt besøk av ei ung dame som er begava i å lede kor og pianospill. Hun kom på besøk fra en by langt sør i Russland og så la det seg slik tilrette at hun kunne bli over påske og hjelpe oss med et lite kor-prosjekt. Det ble stor suksess og vi sang 3 herlige sanger 3-stemt, akkompagnert av musikerne våre. Hun gikk veldig lett inn blant alle sangere og musikere i teamet vårt og ble en god støtte og hjelpende hånd for meg spesielt etter at noen av nøkkel-musikerne og tidligere ledere hadde sagt de ville inn i andre tjenester. Nå har vi bare en trommeslager, og det er meg. Men jeg planlegger å fostre fram nye, unge.  Jeg og Toma, som dama heter, har blitt gode venner. Hun hjalp oss veldig med å gi gratis pianotimer og sangtimer til ungdommer og folk i lovsangsteamet.  Vi rakk også å dra til Lovozero på Kola-halvøya og lede lovsang og  opptre med de tre sangene vi hadde øvd inn. Jeg håper på en fortsettelse av denne turneen til andre menigheter på Kola hvis Toma kommer tilbake til oss i Murmansk. Akkurat nå har hun reist hjem til Toliatti i Sør-Russland.

Fra og med siste dagen i april dro jeg sørover til Lahdenpohja, Karelen for å hente folk og reise i vegen til Nord-Sverige på møteturne. Vi reiste rundt i Sverige fram til 14.mai og besøkte mest små steder. Jeg var sjåfør og tolk for en sanggruppe fra denne byen i Sør-Karelen. Det er andre turen for min del, de har gode venner på flere plasser i Sverige som gjerne vil ha besøk av dem og organiserer turne for dem. Vi var 8 personer tilsammen. 5 sangere og en pianist og gruppeleder utenom meg og gutt til. Vi fikk være til oppmutring for mange kristne på små plasser i Nord-Sverige, da vi hadde bønnesamlinger og ba sammen med folk og ba mye for vekkelse på småstedene i Sverige. Forutenom sangen og de fine draktene de har, som gjør inntrykk (!), var det veldig sterke vitnesbyrd de delte og det ble også en flott påminning om hva Gud kan gjøre i våre liv. Vi besøkte plasser som Haparanda, Byske, Fallfors, Piteå, Alvsbyn, Boden, Rusksele, Storuman, Långsjøby og Dikanes. Gruppen fikk også med seg det som ble til overs etter reise-og kost-kostnader, noe som dekket 2 leirer og evangelisering menigheten i Karelen har arrangert i sommer.

Etter å ha kjørt gruppen inkludert hjelpesending tilbake til Karelen, tok jeg med meg Viktor og Valentina  fra nabobyen, Sortavala, hvor de er pastorpar, på tur til Volda. Vi var invitert dit for å feire 17.mai og ha litt fri hvor vi kunne få se og nyte litt av det vakre Nord-Vestland. En konsert som Pinsekyrka Eben-Ezer  i Volda arrangerer for å støtte Russlands-arbeidet ble det også anledning til å delta på. Det ble en veldig fin tur og mange fine inntrykk av flott norsk natur og vær! Jeg var jo med som tolk, kjøringa delte jeg og Viktor på.

Mai gikk med til mye reising og bilkjøring, så når juni kom, og jeg skulle ta litt av sommerferien hjemme i Os i Østerdalen, så tok jeg like så godt flyet fra Kirkenes til Oslo og tog videre, for nå hadde jeg fått nok av bilkjøring for en stund. Min yngste nevø, Øystein skulle konfirmeres nå, så det ble endel forberedelser med det, og sjølsagt deltakelse med sang og spill. Resten av familien min er også bra begavet på det området, og det er hyggelig at de vil drive med det, nevøene mine i Nord-Østerdalen. De har jo noen å slekte på i flere ledd! Mens jeg var hjemme i moderlandet, hadde jeg også møter på Røros, Alvdal og Trysil. Ellers nøt jeg ferien sammen med familie og venner på Os og Hamar. 

Tilbake i Murmansk, etter å ha spilt trommer til lovsangen på søndag (noe jeg rakk å gjøre flere ganger hver måned), fylte jeg bilen med ungdommer og reiste i vegen til Ungdom i Oppdrag-basen Borgen i Troms for å være med på sommerens  happening : Mission Adventures! Vi var rundt 80 deltakere – ungdom og deres ledere, 50 av dem kom fra Kola-halvøya, 20 fra Finland og ca 10 fra Nord-Norge.  Opplegget var først 3 dagers ungdomskonferanse inkludert trening og øvelser i dans og drama, og deretter ble vi delt inn i 6 team som skulle reise på forskjellige steder og evangelisere. Teamet jeg leda ble (som seg hør og bør=) sendt til Myre i Vesterålen ! Ellers var det litt utfordrende for arrangørene å finne nok steder i Troms og Nordland som kunne ta i mot oss i ferietiden, så 3 av teamene ble igjen på Borgen og hadde det som base, da vi andre reiste ut på outreach. Det ble også sendt team til Kolari i Finland og Evenskjær i Troms.   

Etter 5 timers kjøretur fra Borgen, kom teamet vårt på 13 personer fram til Myre i Vesterålen og vi ble veldig godt tatt i mot i Familiekirka der. Vi bodde på lokalet deres i 4 dager og hadde som viktigste oppgave å komme i kontakt med ungdommen der, ved hjelp av sport og spill, gateevangelisering og andre ting vi kunne finne på. Søndagsmøtet deres tok vi oss også av med lovsang, dans, vitnesbyrd, drama og preken. Alt dette ble selvsagt oversatt fra russisk til norsk og engelsk. Teamet vårt var internasjonalt : 7 russere, 2 nordmenn, 3 finner og en amerikaner! Vi fikk bra kontakt den første dagen, men da det var regn hele 2.dagen, fikk vi ikke fulgt opp kontakten, da alle satt hjemme. Så da brukte vi muligheten til å synge og spille under et tak ved Rema-butikken. Dag 3 var det heldigvis oppholdsvær og vi kunne vise fram alt de hadde brukt 3 dager på å lære – dans og drama, samt sang og vitnesbyrd på flere gatemøter. Bønne- og lovsangstur til det nedlagte fiskeværet Nyksund fikk vi også lagt inn, så det ble mange fine naturopplevelser samtidig som vi fikk vitna for folk, og vært til oppmuntring for den lokale menigheten og spesielt 2 kristne ungdommer der. Vel tilbake på Borgen hadde alle sammen oppsummering og det kunne virke som at teamet vårt hadde vært det mest effektive og fått gjort mye på kort tid.

Da er vi over i juli, så det får jeg skrive mer om neste gang. Mye som har skjedd i sommer.

En litt dum nyhet er at jeg fikk avslag på midlertidig kjøretillatelse med min nye russiske bil i Norge. Det var virkelig en strek i regningen, jeg hadde trodd det skulle være enklere å manøvrere seg fram i det norske byråkratiet enn i det russiske! Jeg gir meg ikke og kommer til å prøve å søke på nytt, men har ikke hatt kapasitet til det i og med all reisingen i sommer. Måten vi løser dette foreløpig er at jeg tar med meg russisk sjåfør som kan kjøre bilen min over den norske grensen og i Norge. Da går det bra. Norsk bilforsikring tegnes i vekommendes navn.

Vær med å be om at denne saken må løses slik at det blir enklere for meg å krysse grensene fra Russland og til Norge. Foreløpig må jeg bruke begge bilene, alt ettersom hvilken grense jeg skal over. Over til Kirkenes med russisk bil og sjåfør, mens over de fleste andre gernsene kan jeg bruke minibussen.

Takk for all støtte og forbønn, kjære venner ! Sammen kan vi gjøre mye for Herren her nord ! Gud velsigne hver og en av dere rikelig og mektig på alle måter !!

Hilsen fra Kari

Familien Bølum Kjørstad avslutter sin periode i Paraguay

Kjære Røros Pinsemenighet!
Nå er vi i ferd med å avslutte vår misjonstjeneste i Paraguay og vi ønsker å dele gode nyheter om hva som
skjer videre med arbeidet her – og for oss. Thomas har holdt kurs for barne- og ungdomsledere fra
ulike Filadelfia-menigheter i den sentrale sonen og fikk gode tilbakemeldinger. Han har lært opp bibelskolestudenter til å holde kurs i nådegaver, flere av dem har allerede prøvd seg som instruktører i løpet av våren og en av bibelskolestudentene har også blitt utfordret på å holde kurset for barne- og ungdomsledere for nye personer i fremtiden. Stafettpinnen er gitt videre!

 

Ved samtalesenteret (Consejería) i Ypacaraí har det vært stor pågang hele siste halvåret. Camilla har fra oppstarten av hatt med seg 2 gode medhjelpere fra menigheten i Ypacaraí, Doris og Monica. Disse er klare til å fortsette på samtalesenteret selv om Camilla straks slutter. De har også nettopp begynt på kurs i «pastoral samtaletjeneste», som er en utdannelse bibelskolen ved Filadelfia Asuncion tilbyr, en kveld i måneden over et halvt år. I tillegg har en kristen psykolog fra Ypacaraí tilbudt seg å være med nå som Camilla slutter. Samtalesenteret har vært en glimrende arena for å evangelisere, og mange har fått høre Guds ord, viktighet av omvendelse og tilgivelse, og fått med
seg Det Nye Testamentet derfra. Samtalesenteret i Atyrá har vært mindre besøkt siste halvåret. Camilla har blitt enig med pastoren og med Rosana (medhjelperen der, som er psykolog) om å legge ned samtalesenteret, men at Rosana kan starte opp igjen når hun er mer tilgjengelig. For tiden er hun hjemme med et lite barn.

Prosjektet for å forebygge seksuelt misbruk har fått en ny oppsving i vår, etter at vi ved hjelp av Pinsemisjonens Barnehjelp trykket opp 2000 bøker. Gruppa har ukentlig hatt undervisning på ulike barneskoler og også noen søndagsskoler. Vi har blitt omtalt i avisen og har også vist frem undervisningen til ordfører, oppsynskvinner i skole og ministere. Lokale myndigheter er nå begeistret for prosjektet og ordføreren i nabokommunen Itaugua har innvilget penger til å trykke 2000 bøker til barna i deres kommune. Ved hjelp av generøse nordmenn har vi
samlet inn penger til å ordne dokumentene til å gjøre prosjektet til en frivillig organisasjon med juridisk ansvarlig person her. Dette er helt nødvendig for å kunne motta pengestøtte fra paraguayere som nå ser viktigheten av arbeidet og ønsker å støtte.

Senteret vi bor på skal gjøres om til et kunnskapssenter som kan bli til velsignelse både for nordmenn
med interesse for misjon, og for Filadelfia-menighetene i området. Thomas har opprettet en frivillig
organisasjon for senteret, Centro Hagan Discípulos (Gjør Disipler Senteret), og har i styret fått med
seg Kai Jensen, Hilde Stuksrud og Sanan Weststeyn. Disse skal jobbe videre fra Norge med å samle
inn penger til å vedlikeholde og pusse opp senteret videre, og vil også tilby kurs over nett for Filadelfia-menighetene. Ny kontrakt med Filadelfia 420 er i boks for 5 år fremover. Vi gleder oss allerede nå over å se at Filadelfia Atyrá har blitt et foretrukket sted å ha kurs for Filadelfia-menighetene når de skal ha kurs sammen, fordi de kan tilby overnatting her til kursholdere, samt at de har gode kursfasiliteter i kirken og et godt team av møteverter.
Vi har blitt velsignet med nye jobber i Norge fra 1. august. Thomas har fått jobb som lærer ved Gå ut senteret og det blir således naturlig for han å fortsette med misjon. Camilla begynner som overlege igjen i barnepsykiatrisk poliklinikk ved St.Olavs Hospital.

Til slutt ønsker vi å takke for støtte og forbønn til alle dere som har gjort det mulig for oss å tjene Gud og mennesker her i Paraguay. Dere som støttemenighet har gitt ferdig det løftet dere gav oss for tjenesten vår som strakk seg fra september 2016 til og med juli 2019. Gud velsigne dere!

Vi ønsker dere en riktig god sommer, og lykke til med andre misjonsprosjekter!
Klemmer fra Camilla, Thomas, Samuel og Jeremia Bølum Kjørstad.

Informasjon til støttepartnere for Hogar Norma, Ypacarai, Paraguay

Hogar Norma som ble startet av norsk misjon (daværende PYM) i 1968, har de siste ca. 20 årene vært eid og ledet av den nasjonale/lokale pinsemenigheten Filadelfia. Fra og med 1.mai i år er det i samarbeid med denne menigheten og LUPY besluttet at Hogar Norma skal bli en egen stiftelse. Dette innebærer at et lokalt styre vil ta beslutninger på vegne av hjemmet i samarbeid med arbeidsgruppa i Norge. Fordelen med å være en lokal stiftelse, er blant annet at det gir flere muligheter til å søke og få økonomisk og annen hjelp i Paraguay. Continue reading