Det er mandag i «den stille uke», som for en gangs skyld faktisk er veldig stille. Det er ikke helligdag/rød-dag i kalenderen, men vi er på veg mot avslutningen – og begynnelsen, historiens viktigste begivenheter.
I dag har jeg lyst til å ta oss med til hva som skjedde da Jesus kom til Jerusalem og tempelet. Jeg må innrømme at jeg har stor glede av å forsøke å se denne scenen for meg. Her er det ikke noe «milde Jesus, du som sagde»…
Matt 21,12-16: Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!»
Tempelet var jødenes helligdom over noen, Herrens hus, et hus som skulle være viet bønn, tilbedelse og offer. Huset som rommet Det aller helligste, der bare ypperstepresten kunne gå inn – en eneste gang i året – for å ofre på vegne av hele folket. Men det kunne bare brukes rett valuta, og det skulle ofres dyr etter hvordan familiens økonomi var. De rike kunne vel kanskje ta med seg et lam hjemmefra hvis de drev med sånt, men de fattige, som bare trengte å ofre et par dueunger, hadde neppe dem gående i bakhagen. Derfor måtte de kjøpe dem, og alt dette skapte et marked for pengeveksling og handel med levende dyr. Det var forretningsfolk som tjente på dette, ikke tempelet og ikke folket.
Det er ikke vanskelig å se for seg at dette avstedkom nokså mye støy og styr. I tillegg til at selgere og pengevekslere konkurrerte seg imellom og ropte til de forbipasserende for å få oppmerksomhet, traff man jo kjente, siste nytt og en dose sladder skulle utveksles, unger sprang omkring og ropte og det ble diskutert og argumentert. Dessuten var tempelplassen korteste veg fra byporten på østsiden til byporten på vestsiden, så det var fristende å krysse den, særlig om man hadde tung bør med seg. Kort sagt, tempelplassen ble et slags torg, ikke det hellige området som det var tenkt. Jesus ble grepet av nidkjærhet for sin Fars hus, han fikk vondt langt inn i margen av å se hva dette stedet var redusert til – og han reagerte med raseri.
Etter at han har herja rundt og rydda opp, er det bare barna som høres. Ellers er det veldig rolig, det er plass for de som ikke kommer seg så lett fram til å søke Jesus, mens barna har tatt opp igjen hyldningsropene; Hosianna, du Davids sønn! Fariseerne oppfatter ropene som støy og irritasjon, men Jesus forsvarer lyden, leken og lovprisningen. Barn er aldri i vegen for Ham.
Denne seansen oppfattes nok i hovedsak som Jesu oppgjør med sin samtid, men det er vel ikke så vanskelig å se den som et bilde på hva som fra tid til annen må skje i våre liv også. Av og til må det kanskje også en opprenskning og opprydding i ditt og mitt liv. Det kan hope seg opp ting i våre liv som ikke gjør oss noe godt, som står i vegen for vårt forhold til Jesus. Eller det må ryddes i våre fellesskap fordi de har sklidd ut og blitt noe annet enn det Han hadde tenkt. Den slags ryddeaksjoner kan fort gjøre vondt, være nokså ubehagelige greier, men etterpå vet vi at lufta er reinere, forbindelsene til Gud og hverandre enklere og mer givende, plassen til lovprisning romsligere, mulighetene til å høre Ham bedre.
Inviter Jesus inn på påskereingjøring i dag. Du vil ikke angre! Vi nærmer oss historiens klimaks, la oss være forberedt.
Aller først: Det er flere gudstjenester du kan besøke på nett i dag, bla annet fra Betel Trondheim. Røros kirke sender ved hjelp av Arbeidets Rett. Lenkene finner du her. Og om du ikke fikk sett akkurat kl 1100, så ligger de tilgjengelig på nett likevel, både disse og mange andre. En god anledning for den som vil se flere, vil gå på ski først, sov litt lenge i dag – eller bare ligger et kvarter bak sånn til vanlig 😉
Palmesøndag. Jesus rir inn i Jerusalem på en lånt eselfole. Og han hylles som konge: Joh 12,12-19:Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»
Men her er det jo noe som ikke stemmer…? Konger rir ikke på eselfoler. Konger rir på hest, med soldater foran og bak. Soldater som skal holde folkemengden på behørig avstand. Kongene på Jesu tid var eneherskere som ikke unnså seg for å bruke makt for å holde folket i sjakk. Som gjerne gikk til krig mot en nabokonge om de følte for det. Som ikke skjenka fattigfolks ve og vel så mange tankene, bare de fikk beholde makt, ære og rikdom. Slike herskere finnes fortsatt i altfor mange land i verden. Unntakene finner vi i de deler av verden som er preget av en kristen tradisjon (uten at det skal bli tema i dag).
Jesus er annerledeskongen. Han trengte ikke og trenger ikke demonstrere makt, han tvinger ingen til å følge seg. Han kom med fred, i ydmykhet, sjøl om han bar den høyeste kongsmakt. Jesus er kongenes Konge og herrenes Herre – så høyt opphøyd over alt at han ikke trenger å demonstrere noe som helst. Og han frykter ikke folket. Han lar dem følge tett inntil, trenge seg på. Han vil ha dem nær seg. Han kom hit for at vi skulle få være nær Ham, for å oppheve, rive ned det som skilte oss fra Gud.
Og folket, med disiplene i spissen, hyller ham. Flere og flere lar seg rive med av begeistringen – til fariseernes irritasjon og frustrasjon. De har hørt om denne mannen, de aner at han ikke er godt nytt for deres interesser, for deres makt og innflytelse. Han er en trussel mot det bestående og folket hyller ham i begeistring. Mer enn antyder at han er Messias, den lovede. Det passer nokså dårlig egentlig. Det er bare det at det er ikke så mye de får gjort med ham når «all verden løper etter ham». Luk 19, 39-40: Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, tal disiplene dine til rette!» Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»
Dersom vi taler, skal steinene rope. Jesus er Konge, Mester og Herre og han fortjener all ære, lovprisning og tilbedelse. Nå som da. Han kom for at vi skulle få komme nær til ham, ikke bare hylle ham på avstand. Og når han kommer inn i livet ditt, kommer han ikke på hest med rustning og soldater for å ta makten i livet ditt. Han kommer med fred, ydmykt og venter til du gir ham makten i livet ditt. Ikke fordi han ikke har makt, men fordi han bare vil ha sanne venner, ikke lakeier og øyentjenere. Han er bare ute etter ekte vennskap – ikke å tilrane seg din lojalitet med tvang.
Jeg ønsker hver og en av dere en fin palmesøndag, enten du er der du ville være, eller du er ramma av de begrensningene vi alle lever under i disse dager. Enten du er aleine eller har noen av de du er glad i rundt deg. Jesus vil gå sammen med oss i denne tida også. Og om du trenger noen å snakke med, må du ikke være redd for å ta kontakt på f.eks Messenger eller telefon (48263241)
Nei, du får ikke dra på hytta. Nei, du kan ikke invitere slekt og venner på påskelam. Nei, det blir ingen gudstjenester – vi kan ikke samles i menigheten heller. Kort sagt; vi går mot den stilleste og merkeligste påska i Norges kristne historie. Ikke en gang under krigen ble påskegudstjenestene avlyst. Vi som bor på påskefjellet er vant til å se lys i alle hytter i påska, vi er vant til at barn og svigerbarn, søsken og venner kommer hit til oss når det er påske. De savner å komme hit – vi savner å få besøk av dem. Vi er vant til å ha våre gudstjenester og vi er vant til at vi er flere samla i påska enn på en alminnelig søndag. Det er selvfølgelig en sorg for oss at vi ikke kan samles om Ordet, samles om Jesus, samles om påskeevangeliet – at vi ikke kan be og lovprise Herren sammen. Men påska er jo ikke avlyst!
Det Jesus gjorde i påska er like gyldig (ikke likegyldig!!) om vi ikke kan samles. Vi har Bibelen og kan lese oss gjennom påska, dag for dag. Vi har andaktsbøker – og i disse dager er internett og sosiale medier til stor velsignelse for oss. Det hjelper oss til å holde kontakten med både naboer og de som er lenger borte. Og det er mange som deler gudstjenester, andakter, konserter og annet som vi kan få ta del i.
Jeg anbefaler deg å finne gudstjenester på nett (via Facebook, YouTube mm) som du kan følge i påska. Jeg har jo ikke oversikt over alle, men har registrert Filadelfia Oslo, Betel Trondheim, Pinsekirken Elverum, SALT og flere. Den som leter skal finne! Jeg anbefaler også å følge andakter fra f.eks Plussord (Egil Svartdahl) eller Frank Erlandsens daglige «åndelige vitaminer» i denne tiden.
Vi avlyste den siste planlagte nattverden før alt ble stengt og mange vil kjenne på et savn etter å dele nattverd. Noen av gudstjenestene på nett vil ha med nattverd og inviterer til å delta i egen stue. Thomas og jeg gjorde det da vi fulgte Gudstjenesten fra Betel sist søndag og det kjentes fint. Eller dere kan dele nattverd i hjemmet når det passer for dere, slik som de første kristne gjorde det. Les innstiftelsesordene og be sammen. Bor du aleine og ikke kan være sammen med noen andre rent fysisk, kan du dele nattverd med en venn over telefonen. Apg 2,46b: og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. 1.Kor 10, 16-17: Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød.
Jeg kommer ikke til å filme meg sjøl og legge ut på nett, men jeg skal forsøke å skrive litt her fra dag til dag i påska, dersom noen kan ha nytte og glede av det. Så ønsker jeg dere ei velsigna påskeuke – rik i all sin annerledeshet.
Regjeringen har i dag, tirsdag 24. mars, forlenget alle restriksjoner som skal bidra til å begrense smitten av Korona-viruset fram t.o.m mandag 13. april, altså 2. påskedag. Det betyr at våre gudstjenester er avlyst i det samme tidsrommet. Det er selvfølgelig trist at vi ikke får feire påske sammen, men nå er det viktig at vi alle følger de pålegg vi får fra myndighetene av hensyn til våre medmennesker og vårt gode, men ikke ubegrensede, helsevesen.
TIPS til påfyll og oppmuntring: SALT, Filadelfia Oslo, Betel Trondheim og flere andre legger ut gudstjenester på nett. Vi kan anbefale å følge Plussord på Facebook eller Instagram. Pastor Frank Erlandsen i Trondheim og flere andre legger ut daglige små andakter i denne tiden på Facebook.
Sist helg skulle vi hatt besøk av Dag Heggset for konsert og gudstjeneste. Han kan du høre her torsdag kveld: Trykk her for lenke.
Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle!
Kjære støttemenighet <3 Her kommer en liten oppdatert hilsen fra Greytown. Tenk nå har jeg vært her i 2 mnd, det har gått fort!
Den siste mnd har jeg vært alene da Elin har vært i Norge og fått nyte kulde og snø ! Og hun kom nå tilbake 11.mars – så glad for at hun kom fram før korona situasjonen ville hindret henne. Godt å ha henne her igjen. Nå begynner vi å merke korona situasjonen her også. Fra idag er alle skoler og universitet stengt, det er også restriksjoner på samlinger, må ikke overskride 100. Dette er en utfordring for oss, som ofte har mye over 100 på samlingene. Vi vil ha ledermøte for å drøfte situasjonen framover. Arbeidet skal ikke stoppe opp, men vi må endre opplegget.
75 jenter i huset mitt!
Barnemøte
15.februar var det 75 jenter samlet her hos meg. Vi inviterte jenter fra de 3 menighetene våre. Fra 6. klasse og oppover på «valentines day -Kjærlighetens dag» med fokus på at vi alle er elsket, og alltid vil være elsket av Jesus. Vi koste oss med mat, lek og «bønneposter» hvor de kunne se, smake og lytte til at vi er elsket av Jesus. Vi viste også film, men med 35 ++ grader, ble det litt inn og ut for å få luft!
Skoleteamet vårt reiser rundt og besøker skoler med sang og forkynnelse. Vi ønsker i 2020 å ha faste skolebesøk på 20 skoler. Flere av disse skolene er ungdomsskoler. Skolene sliter med vold og uro og lærerne er derfor veldig åpne og tilkaller oss. Med Guds kraft kan forandring skje på skolene slik at ungdommene og lærerne får møte Jesus! Det er dette som ligger på hjertet til de som er med i skoleteamet. I barnehagen på Ahrens har vi tatt i bruk sandkasse og fått bygd et lite tak slik at barna kan få leke i skyggen. En dag var barnehagen på utflukt hit til meg!
Skolemøte
I sandkassa
Jeg har kommet meg i orden i mitt nye hjem og er veldig takknemlig, og opplever Guds velsignelse over å få bo her ! Det er en ny livssituasjon og bli «tenåringstante/mamma» her i Greytown. Jeg lærer hver dag noe nytt og kjenner på min avhengighet av Jesus ! Jeg ønsker og hilse dere med Hebr. 1:10 -12 «Og du Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk. De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som et klesplagg, som en kappe skal du rulle dem sammen, som et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt.» Det er godt å minne hverandre om at Herren er den samme, uansett hvilken situasjon vi står i, så er han nær og er vår hjelper. Slik han var når han gikk her på jorden, slik er han også i dag. Han gir styrke, setter oss fri og forsoner ! Amen
Vi ber for dere ! Tusen takk for all forbønn og støtte! Må Gud velsigne dere rikelig tilbake. Varme hilsener fra Linn Charlotte, og Elin hilser så mye
I etterkant har vi fått følgende bekymring og ønske om forbønn fra Linn-Charlotte: Vi har fått beskjed om at det er en smittet og innlagt på sykehuset på Eshane, der vi har den ene menigheten. Det vi ser som en utfordring nå, er alle de barna som ikke er på skolen der de pleide å få et måltid om dagen. Hvis vi heller ikke kan ha leksehjelp hvor de også får et måltid, blir det lite mat, så nå må vi tenke ut nye måter å hjelpe dem på.
Vi må, som alle andre, forholde oss til de tiltak regjeringen har satt i verk for å begrense og forsinke spredningen av korona-viruset, og vil derfor avlyse alle samlinger i menighetens regi resten av mars måned forløpig. Dette er selvfølgelig beklagelig, men vi må ta hensyn til folkehelsa og utsatte personer. Følg med her og på Facebook for ny informasjon.
I mellomtida oppfordrer vi alle til å be for land, folk og de som skal håndtere denne situasjonen på vegne av oss alle. Vis hensyn, og gjør ditt for å begrense smittespredningen! For en gangs skyld oppfordrer vi til å holde hverandre med selskap via sosiale medier og telefon.
Flere menigheter legger ut gudstjenester (uten deltakere) på nett og mange deler andakter til oppmuntring på Facebook og Instagram. Vi kan også anbefale å følge Plussord med Egil Svartdahl på de samme plattformene.
September er måneden da man starter en ny sesong etter sommerferien.
Her på Kola-halvøya er sommerferien ganske lang – hele 3 måneder, så det tar
litt tid før man kommer igang igjen i september også.
Pinsemenighetene i Olenegorsk og Monchegorsk arrangerte bønnekonferanse
der i midten av september. Jeg tok med meg en gjeng fra menigheten vår i
Murmansk, og vi var med og leda lovsangen sammen med teamet fra Olenegorsk både
fredag og lørdag. Det er veldig bra, for våre menigheter har dessverre ikke så
mye samarbeid. Noe av kallet jeg kjenner på her nord, er å være med å bryte ned
murer som har oppstått menighetene imellom. Og være med å legge til rette for
enhet.
I september hadde vi også besøk av 2 profesjonelle kristne musikere fra Moskva som hadde konsert i kirka vår. Det kom mange ufrelste på konserten og de fikk høre fine vitnesbyrd om Jesus og vakker musikk. Veldig bra at vi kan bruke lokalet vårt i Murmansk til slike arrangementer og at det er forholdsvis lett å samle folk som ikke går på møter oftest til slike konserter. Dette er en flott evangeliseringsmulighet og det er tydelig at menigheten har et godt rykte.
Lørdag 5.oktober fyllte vi 4-5 biler med damer fra Murmansk og Kola-halvøya og dro til Kirkenes på kvinnemøte. Vi tar med så mange damer det er tolkeutstyr til (16 personer) og jeg sørger for tolkinga. Det er 2. året på rad vi blir invitert dit, og det er ikke noe problem å samle folk til dette arrangementet. Mange damer som vil være med og vi deltar med lovsang på russisk-norsk-engelsk og vitnesbyrd. De russiske damene koser seg spesiellt ved kakebordet og vil gjerne ha oppskrifter på ”Verdens beste” o.l!)
Dagen etter var bursdagen min (6.10) og jeg dro i veg direkte til
Karelen rett etter lovsangen søndag formiddag. Det er 1300 km å kjøre så jeg kom
ikke fram til Harlo før på morrakvisten den 7.okt, fikk sove litt før jeg satte
igang og tolke for 4 gjester fra Volda. Det er veldig trofaste venner fra
Sunnmøre som kommer på besøk til Karelen hvert år. De besøker fast menighetene
i Harlo, Rautalahti, Sortavala og Kondopoga, noe som blir satt veldig stor pris
på av russerne.
Fra 21. Til 31.oktober dro jeg hjem til utsendermenigheten min i Neverdal i Nordland. Jeg tok med meg Toma, ei god venninne og vi gikk mye turer i den flotte Nordlands-naturen. Koser meg alltid veldig i Meløy som kommunen heter. Vi hadde også litt møter rundt omkring, på Reipå og Sør-Arnøy, menigheter som også støtter meg og arbeidet i Russland. Og sjølsagt i Sion Neverdal.
Fra 1.-3. November hadde vi i Murmansk besøk av lovsangsteamet i den
største pinsemenigheten i Karelen, Petrozavodsk. Dette initiativet tok jeg og
vi i lovsangsteamet i Murmansk, for å skape utveksling lovsangsteamene og
menighetene imellom. Det var 9 voksne og 4 barn som kom reisende med tog og de
hadde seminarer og workshops på dagtid og på kvelden hadde vi felles
lovsangskvelder, samt at de ledet lovsangen søndag formiddag. Som gjensvar blir
lovsangsteamet vårt invitert til Petrozavodsk til våren. Vi fikk veldig god
kontakt og utvekslet mye erfaring.
Med det samme jeg hadde besøk av venninne og kollega i leirarbeid fra
Petrozavodsk, tok jeg og henne initiativ til å snakke med pastorene våre i
Murmansk om arrangering av ungdomsleir for alle menigheter på Kola-halvøya. Vi
fikk god respons og begynte å planlegge u-leir i mars.
Utover hele høsten fortsatte vi å sende evangeliseringsteam til Kirkenes omtrent hver uke. Det utadretta tiltaket foregikk ute på torget foran biblioteket helt i sentrum av Kirkenes. Jesusteltet ble satt opp med stand, litteratur, formkake, saft og kaffe. Etterhvert som det ble kaldere i været, brukte vi bålpanne som vi fyra opp ved i, og da hadde vi et blikkfang og et sted vi og forbigående kunne varme oss. Grilla også pølser noen ganger. Vi fikk god kontakt med mange mennesker, i alle aldre, og på flere språk. Norsk, russisk og engelsk. Mange åpne mennesker og vi var nær ved å be frelsesbønn med flere. Veldig godt samarbeid mellom russerne og nordmenn, og til tross for at jeg ikke alltid kunne være med og tolke, greide russerne seg veldig bra. De visste hva som var oppgaven – oppsøke russisktalende og forynne, vitne og be for dem. Menigheten Kristent Fellesskap er den som har vært mest aktivt i dette arbeidet, sammen med folk fra Pinsemenigheten Smyrna og Betania, Normisjon. Vi holdt på trofast helt til midt i advent, før vi tok juleferie for en stund.
Denne høsten har vi hatt en utfordrende tid i menigheten vår i
Murmansk. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det har oppstått en gruppe mennesker
(tydeligvis over noen år) som har vært misfornøyd med mange ting i
menighetslivet og misfornøyde med hvordan pastorene jobber. I mai ble en av
pastorene avskjediget pga anklage om tendeser til vranglære og ubibelske
metoder i pastorgjerningen. Jeg mener sjøl at det hadde kanskje vært mulig å
rette opp på feilene han gjorde for å beholde ham og den viktige tjenesten han
gjorde, men siden det ikke er opp til meg å bestemme det, legger jeg meg ikke
opp i detaljer om det. Etter at denne pastoren ble avskjediget, danna det seg
en gruppe rundt ham som protesterte på denne avskjedigelsen. Når høsten kom,
fant de ut at de skulle skrive et brev til pastorrådet der det ble bedt om
skriftlig forklaring på avsjedligelsen (i mai ble det holdt menighetsmøter der
det ble forklart og folk kunne stille spørsmål). I tillegg ble det tatt opp
spørsmål ang. menighetsstruktur, økonomistyring og de foreslo dialog over disse
temaene. Det ble satt igang en underskriftskampanje over telefon – over 50
personer skrev under på dette brevet som ble rettet til pastorene i menigheten
vår i Murmansk. Menighetsledelsen
reagerte veldig negativt på dette brevet, og oppfattet det som et forsøk på å
splitte menigheten. Det ble straks arrangert dialog-treff og mange spørsmål
fikk sin forklaring av hovedpastoren Viktor, men man kunne fortsatt ense at
mange av disse ikke hadde tillitt til ham.
I forbindelse med disse hendelsene i høst ble flere som sto i aktiv
tjeneste i menigheten og hadde underskrevet brevet, satt på vent i forhold til
ansvaret deres i menigheten. Det gjaldt flere ansvarlige i ungdomsarbeidet,
barnearbeidet, cellegruppene og noen i lovsangsteamet. Derfor har jeg fått mer
ansvar i ungdomsarbeidet etterhvert – har nå hovedansvaret for lovsangen hvert
ungdomsmøte på søndagene. Folk å spille og synge med har det også blitt færre
av da de forrige ungdomslederne har sagt fra seg ansvaret og noen av de andre
aktive i u-arbeidet også har sluttet å komme. Vi hadde 4 hjemmegrupper for
ungdom, men alle ble lagt ned i høst. Jeg fikk forespørsel fra pastoren om å
danne ei hjemmegruppe for ungdom en kveld i uka. Så som dere skjønner er det en
utfordrende tid i Murmansk og dette er et stort bønneemne som jeg vil be dere
ta med.
Men jeg fortsetter arbeidet og tjener min Herre og Mester med glede. I slutten november ble jeg og team fra Murmansk invitert til landsbyen Pyaozerski i Nord-Karelen for å evangelisere der og i nabo-landsbyene Tungozero og Sofporog. Det kom også et team fra Petrozavodsk i Karelen dit. Vi gikk på husbesøk på formiddagen og snakket med folk ute på gata, inviterte til møter som vi hadde hver dag i de forskjellige landsbyene. Det kom ganske bra med folk og vi vitna for dem og sang evangeliske sanger. Besøkte også det lokale gamlehjemmet og fikk bedt med mange. Den siste kvelden dro vi til nabokommunen Kalevala og hadde evangelisk møte i pinsemenigheten der. Lokalet fylltes opp med mange ufrelste – en veldig bra kveld ! Vi dro fornøyde hjem til hvert vårt – et team nordover og ett team sørover. Det var spennede å jobbe sammen, to team som ikke kjente hverandre fra før.
Da har jeg skrevet mye allerede, så det får holde for denne gang. Og
enn en gang, beklager forsinkelsen. Har hatt veldig mye å gjøre de siste
månedene.
Tusen hjertelig takk for støtten i forbønn og økonomisk ! Godt vi er
mange som kan stå sammen om arbeidet her øst ! Skal hilse så mye til dere fra
hele menigheten her i Murmansk, og alle utpostene våre rundt omkring på
Kola-halvøya !!
Nå har Linn-Charlotte ankommet på 3 års arb.tillatelse. Vi er såå takknemlige til Gud. Huset var beboelig da hun ankom den 15.Januar. Det har pågått mye diverse jobbing der ,vann ble ordna iløpet av dagen da hun ankom. Strøm litt før. Hun er fornøyd og jeg er fornøyd. Huset er pent og praktisk. Mangler fortsatt kjøkkeninnredning og noe forbedring på veggene ute for å hindre vann å trekke seg inn.
Linn-C er allerede igang med ungdomsarbeid på Ahrens, det har ligget nede nå i påvente av henne. Hun deltar med forkynnelse på alle skolene sammen med skoleteamet, det oppfrisker veldig og både team, elever og lærere er så tilfreds.Hun engasjerer seg noe i barnehagen på Ahrens,til stor glede for dem og for meg som da ikke treng å ha dårlig samvittighet lenger for ikke å makte den oppfølgingen jeg burde gjort der. Linn-C er dyktig til å organisere. Fred 30.01 fikk hun sin egen bil også, og så flink til å ordne opp så ingen ting er belastning for meg, bare avlastning.Barnearbeidet deltar hun selvsagt i .Vi har barnemøter på Mpalaza annenhver uke, men bønnemøte hver tirsdag og møte hver søndag.
Folka på Mpalaza er blitt et bønnefolk. På bønnemøter strømmer de til både unge og eldre. De har erfart bønnens virkning så mange ganger. Særlig da familer har vært i angrep og dødsfare, pga bønn har undere skjedd. Da er det bevist at vi tror på en Levende ,Mektig, Bønnhørende Gud.Søndag 2. febr hadde vi dåp. 9 stk fra Mpalaza ville bli døpt. Jeg har undervist om dåp og det nye livet 2 søndager på rad. Steinkirka er nesten full hver uke.
Disse ble døpt. Vi fikk bruke bassenget på barnehjemmet til Hans og Mirjam
Oupa hjelper oss endel i alle menighetene, Både hos Ernest og Eshane,Ahrens og Mpalaza. Han er også god å ha med når vi trenger samtaler ang giftemål og annet. Vi er så takknemlige til Gud at han reiste ham opp etter fall og trøbbel i massevis. Han bor nå sammen med sin gode kone, 3 barn og en nyfødt. Jula var aktiv som vanlig. 47 stk feira her hos meg, i trygge omgivelser og med god mat. (bilder under)
Blessing er fortsatt i farta. Leder for skoleteam ,
lærer i barnearb og fast på Ahrens, men sprer seg litt mye, er villig til å preke
eller hjelpe til overalt der noen spør.
Blessing og gutter på barnemøte
Nkululeko driver sin faste virksomhet på Eshane. Ernest veldig engasjert og velsigna med voksende barne og ungdomsarbeid og menighets-vekst. Men han står nesten på for hardt.Lennart og sønnen bygger solide menigheter på områdene sine. Linn-Charlotte må hjelpe dem med barnearbeid. Lennart og kona har dessuten tatt på seg 2 av de store barna på Mpalaza som ikke hadde skole eller boplass lenger.
Dumisile har etterhvert trena opp et svært dyktig team av bedende diakoner for Mpalaza og ellers omsorgsarbeidet. Jeg tar meg 4 ukers pause fra hete,mas, unger og virksomhet. Jeg ankommer Norge 11.Febr og drar tilbake 10.Mars. Linn-C gruer seg ikke, og både hjemmet her og Dumisile føler det ok nå da Linn-C er her.
Dumisile strever så med hjelp i huset. Hennes gamle far er jo pleiepasient og de må ha noen i huset hele tida. Gang på gang skjer det at når ei dame har jobba ei tid, så bare hun gir opp og drar sin veg.Aner ikke hvor mange personer Dumisile har hatt i disse 6 åra faren har ligget der.
Vi takker dere alle for forbønn. Takk at dere ber spesielt for de områdene Gud minner dere om. Og hjertelig takk for støtte. Linn-C og jeg fører felles regnskap og alle misjonsmidler brukes til virksomheten som vi driver i fellesskap. Hvilken konto dere givere bruker, spiller ingen rolle.
Kjærlig hilsen Elin og Linn- Charlotte. Greytown 3. Februar 2020
(Neste gang antar jeg det blir Linn-Charlotte som
skriver)
10.Des 2019 = Året er snart omme. Jeg vil få takke dere alle så inderlig for forbønn , fast støtte og ekstra gaver i 2019. Vi fryder oss over å få vinne mennesker for Himmelen og å få hjelpe de som sliter. Dette er
dere med og virkeliggør. Gud velsigne dere alle.
Vi hadde teltmøter på Ahrens sist uke, 1 km fra kirka. Oupa står i bresjen for teltkampanjene. Det regna
mye, men teltet var stappfullt hver kveld. Og våre folk møtte opp i kirka hver
morgen fra 7 til 10 og ba for møtene, og i teltet 2 timer før hvert møte. Så de
jubla over resultatene, mange ,mange som ble frelst. Søndag formiddag var det
mange nye i kirka.
På Eshane
hadde vi teltmøter for 3 uker siden, med svært gode resultater. Jeg selv har
faktisk ikke vært på et eneste teltmøte, det er så mange og dyktige
medarbeidere. Ernest har også vært mye med. Jeg
bare organiserer de mange som er i aksjon og sørger for transport osv.
Jeg fryder meg hver kveld ungdommene mine kommer hjem med de gode rapportene.
Vi skal
prøve å kombinere disse to nyfrelst-gruppene , for å rekke å undervise dem om
det nye livet de har starta. Det er særlig min oppgave. Og jeg elsker det. Har
starta undervisning for de nye på Mpalaza, for der har det også kommet mange
nye i det siste. Deriblant noen menn og det er sensasjonelt. For menn regnes
som svake hvis de bærer en bibel eller går på møte i ei kirke. Men på Ahrens har vi nå 8-10 voksne menn i
menigheten. De hadde en langdag sammen sist lørdag, hvor de oppmuntres til å
vinne andre og å ta seg godt av familiene sine.
Linn Charlotte dro hjem 25.Nov etter 5 uker med svært aktiv innsats. Vi er så takknemlige til Gud for henne. Hun er en enorm hjelp i arbeidet . Vi ber om at visum snart må være på plass så hun kan få ro til å virke og til å lære, når hun kommer tilbake 15.Januar. Både jeg, folket og medarbeiderne savner henne. Huset hennes kom langt mens hun var her. Så deretter har jeg vært i sving med å følge opp maler,elektriker og en til å legge himling (m/ isolasjon !!!!) det er det svigersønn til Hans og Mirjam som skal gjøre. Vi mangler fortsatt han som skal sette på buglar(gitter) for vindu og dør. Og jeg må få tak i Robby igjen, det mangler litt småtteri inne og noe maling ute og takrenner.
Imorgen 11.Des har vi mor/datter –dag på Ahrens , for jentene og kvinnene på Ahrens og Mpalaza. Det regner mye for tida, vi er veldig glad for det, men det gjør det litt vanskelig for endel av kjøringa. Ellers forbereder vi for julefestene i de 3 menighetene og hjemme. Vi skal blant annet ha 7 store jenter fra Mpalaza her,hele juleuka.De er i et veldig utsatt miljø. Og Fisane-fam og flere andre trengende. Jentene mine og Oupa hjalp Ernest med hans store sangfest søndag. Da tar han ei pause med bar ne og ungd-arb. Han står på veldig hardt og har få medarb, så han er nødt til å ta det litt roligere nå i sommerferien.
Simphiwe (en av mine første gutter) er arbeidsledig og hjelper meg enormt med alt praktisk og mye kjøring. Falakhe har jo gjort alt slik og var dessuten en dyktig barnearbeider, forkynner og musiker. Men han falt i synd og er ute av tjenesten for en tid. Vi ber om at han må ta imot Guds nåde og tilgivelse og komme rett med livet sitt igjen.
Den første uka i Desember ble en spesiell uke for meg. Jeg hadde jo ikke tenkt å bry meg om at jeg ble 70 år den 1.Des. Men Mette fra Lillehammer kom helt overraskende, i «sammensvergelse « med Dumisile og Linn-Charlotte og mange flere. Det var rørende og koselig. Det ble dessuten vakkert overraskelses-selskap her etter møtet søndag, med alle mine og Dumisile sine og noen av pastorene. Og så lørdag 7, overraskelsesfest på barnemøtet på Eshane . En stor festdag for 140 små og store. Med god servering, taler, zuludance og sang.
Mette ble her en drug uke og fikk vært med oss på litt av hvert, både dyrereservoar med 37 store unger fra Mpalaza og møter på alle plassene. Så igjen hjertlig takk og GOD JUL til dere alle. Elin
3. søndag i advent kl 1600 synger vi jula inn i vår etterhvert tradisjonelle adventsamling. Vi får besøk av Fjelltrubadurene med dirigent Gro Kjelleberg Solli som skal synge og spille for oss, vi synger julesanger, Thomas Engåvoll holder juleandakt og vi smaker på julebaksten. Velkommen til ei trivelig adventstund!
