Forfatter: Cathrine Lie Engåvoll

Julehilsen fra Lars Blystad/ Mosambik

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

JULEHILSEN 2020 og MISJONSRAPPORT
KJÆRE VENNER
Tusen takk for alle forbønner og støtte i denne perioden. Det har vært en spesiell tid med corona-pandemien. Alle våre planlagte bibelskoleseminarer i Mosambik ble avlyst. Likeså måtte 25-års Jubileet 4. november for GATEBARNSENTERET i Maputo utsettes. Vi fikk mange nødmeldinger fra Mosambik om hjelp da mange har mistet sitt arbeide og de får ikke noen støtte i fra staten. Siden mars har vi sendt ut kr. 122.000 til mathjelp for fattige enker og barn i menighetene. Hjertelig takk for alle trofaste bidrag som har reddet liv, tilsammen er det ca 740 som får mathjelp.

Misjonsbilen har vært i aktivitet, den har kjørt ut mat til de fattige, og Nytestamenter til skoler, sykehus og fengsler, til sammen har 94.000 NT har blitt delt ut fram til mars da skolene ble stengt på grunn av corona-pandemien. Testamentene har vi fått donert av GIDEON. Da vi ikke kan reise ut nå, så sender vi ut driftspenger til misjonsbilen slik at pastor George og medarbeidere kan besøke menigheter i de to nærmeste provinsene. De var nylig i Inhambane provinsen 500 km nordover, og hadde bibelseminar for menighetsledere, og hadde også med mathjelp til de fattige.
Dessverre får vi triste nyheter fra den nordligste provinsen at ca 2.000 kristne er drept av islamistene og ca. 500.000 er drevet på flukt sørover. Menigheten i provins hovedstaden Pemba har tatt i mot et stort antall flyktninger. Vi ber om fred og forsoning!

STOR FAMILEBEGIVENHET
Den 2. desember ble vårt første oldebarn født, en kjekk liten gutt som har fått navnet Luka. Det er vårt eldste barnebarn Amanda og hennes mann Julian som er blitt lykkelige foreldre, og vi lykkelige oldeforeldre. Det tar nok litt tid før vi forstår denne utrolige fine tittel. Så snart det blir mulig planlegger vi en tur til Trondheim for å hilse på Luka. Ellers har vi mye besøk av barnebarna i Tønsberg, og Fredvår har kjørt og hentet til og fra
skolen hver dag for at de skal unngå evt smitte på bussen. Vi har også 14 års-dagen for flyttingen til Tønsberg nå i disse dager, og vi trives fortsatt meget godt her.

Ja, vi står overfor mange nye og store utfordringer i året som kommer. Tiden er kort, høsten er stor og Jesus kommer snart! Takk for all trofast forbønn og støtte til arbeidet !
ØNSKER DERE ALLE EN GOD JUL OG ET VELSIGNET NYTT ÅR !!
Med Velsignet Hilsen fra Lars & Fredvår

Velsignet jul!

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

Vi ønsker alle ei velsigna julehøytid enten den blir som du ønska eller om omstendighetene ikke var på din side denne gangen. Uansett; vi får feire at Jesus kom til vår jord som et lite barn for å komme oss i møte. Han har alltid elsket deg først.
Vi samles til gudstjeneste 3. juledag kl 1100. Du er velkommen!
Vi har fått julehilsener fra både Sør-Afrika og Mosambik. De vil bli lagt ut her om ikke så lenge.

Julestemning over Betel på Natrbuvoll

Greytown, Sør-Afrika okt -20

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

Kjære støttemenigheter!
Elin og jeg er så takknemlige for all den støtte og forbønn vi har fått. At jeg allerede har vært her ute i 9 mnd, det kjennes helt utrolig, da jeg ikke synes det er lenge siden jeg sa «hadet» til dere.
Men mye har også skjedd siden da. Jeg er takknemlig for å kunne få være ute her hos Elin og med hennes team. (Elin dro jo til Norge 8. aug, fikk ikke returbillett pga Corona-tilstanden, men forventer å kunne komme tilbake i slutten av oktober. Grensene åpnet 1. oktober)
Jeg har sett det arbeidet som er bygd opp over tid, «God’s Will Ministry» og er glad for å ta del i det selv.
Jeg har lært mye på disse månedene, og mye mer skal jeg lære. Det er ikke til å legge skjul på at det har vært oppturer og nedturer, tilpassing til ukjent kultur og språk og mange ukjente utfordringer. Men Jesus har kalt meg hit og Han gir meg den styrken jeg trenger. Det er tros-styrkende å se hvordan Han møter oss i enhver situasjon. Og i alt dette er jeg så takknemlig for deres forbønn og pengestøtte, som gjør det mulig for meg å være her.

Månedene har vært brukt til å bygge relasjoner og nå ut til nye med det glade budskapet om Jesus. Det er godt å få komme ut og fortelle om Jesus i en tid som er så usikker som nå. Vi får bringe håp i Jesus Kristus, Han som gir et nytt og evig liv.
Under de mange månedene med «lock-down» har det ikke vært lov å samle barn til søndagsskole/barnemøter. Men under et hjemmebesøk på Enseleni, var det ei dame som har gått litt i menigheten, som ba oss inntrengende om å komme til henne og ha møte for barna utenfor huset hennes. Det kryr av barn rundt henne og hun ønsket så inderlig at de skulle få høre om Jesus. Vi lovte å komme en bestemt dag, og jeg dro dit dagen i forveien for å bekrefte det. Så når vi kom tilbake dagen etter, var hun og massevis av unger klare. Det var så gøy å møte disse barna og fortelle dem om Jesus.
Vi har også hatt noen små barnemøter her og der på Mpalaza. Og etter hvert mange, mange hjemmebesøk på alle områdene hvor vi virket før korona-utbruddet.

De siste månedene har det vært veldig mye korona-spredning og mange dødsfall rundt i våre områder, men nå bedres det og restriksjonene lettes.
Så vi har nå hatt planleggingsmøter med alle team og grupper og starter opp det meste av virksomheten, men følger fortsatt smitteverns-regler (munnbind, avstand, registrering osv) så medarbeidere trenes opp og organiseres for å utføre alt riktig og trygt.

Jeg gleder meg til å treffe dere neste år og samarbeide videre.
Gud velsigne dere!
Mange klemmer fra Linn-Charlotte i Sør Afrika og Elin i Norge 🙂

Familiemøte på Narbuvoll

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll
Fra et tidligere familiemøte på Åbbårodden

Søndag 16. august inviterer vi til familiemøte på Åbbårodden Teltplass på Narbuvoll. Etter gudstjenesten tenner vi griller, så du kan grille medbrakt. Pga korona-restriksjonene, ber vi om at du tar med stol/bord og grillredskap selv. Vi følger ellers gjeldende smittevernregler.
Vi satser på fint vær og god tid til lek, moro og gode samtaler utover dagen.
Ta med deg det du trenger for en dag på stranda; badetøy/ullgenser, mat og drikke, ball eller andre spill…

Velkommen til familiedag på Åbbårodden!

Murmansk og Kola-Halvøya 2. Kvartal 2020

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

I denne perioden tenkte jeg først at det er vel lite å skrive om, for vi satt jo mest hjemme i selv-isolasjon og karantene. Jeg måtte til og med trosse noen regler for å komme meg ut idet fri og få meg frisk luft! En russisk forfatter har sagt at man kan bare forstå Russland med hjertet (med forstanden er det umulig!). Det er vel tilfelle med den perioden vi gikk igjennom her i Russland i april og mai. Vi kunne få bot for å ta oss en tur ut for å få frisk luft!

Søndag den 29. mars hadde vi det siste møtet dit folk kunne komme her i menigheten vår i Murmansk. Etter dette ble gudstjenestene kjørt kun i samarbeid med pastor-teamet. I begynnelsen var det uvant å lede lovsang for tom sal, men etterhvert fikk vi litt erfaring med online-gudstjenester på søndager. Hver fredag var det også online bønnemøter i kirka hvor vi ba for situasjonen og alle som er berør tav den. Lovsangsteamet var jo den delen av menigheten som var mest aktiv i denne perioden. Alle andre tjenester i menigheten ble satt på stopp – ungdomsarbeid, kafe, søndagsskole m.m. Vi i lovsangsteamet hadde masse å gjøre, og  ble på ingen måte passivisert av denne korona-krisen. Det måtte også organiseres hvordan sangere og musikere skulle komme seg trygt til kirkelokalet, da det bare var lov å bevege seg utendørs fra hjemmet til jobben og tilbake. De av oss som kjører bil, hentet de andre og kjørte dem hjem etter møter og øvelser. Vi måtte også fylle ut skjemaer vi evt. skulle vise fram dersom bilen ble stoppet av politiet.

Siden det var karantene så kunne vi jo heller ikke samles i hjemmene som vanlig, så hver onsdag samles pastorene og hadde hjemmegruppe online. Jeg leda lovsang på hver gruppe. Alle utpostene våre rundt omkring på Kola-halvøya fikk jo med seg alt dette,ihvertfall de folka som hadde tilgang til internett. Det ble veldig populært etterthvert, og indirekte et fint eksempel på hvordan man kan ha en cellegruppe.

Ungdomsarbeidet ble også satt på vent i denne perioden – ingen ungdomsmøter eller spillkvelder ble arrangert. Vi hadde heller ikke kapasitet til å kjøre dette online. Men etterhvert dukka det opp et ønske om å samles på et eller annet vis. De som fikk lov av foreldrene sine, ble med å gå på besøk til en familie som har stor leilighet, hvor vi hadde fellesskap og ba sammen. Ungdommene henta vi og kjørte hjem i bil, så de ikke skulle bli stoppa og evt. bøtelagt. Disse besøkene var med å styrke ungdommen åndelig og føre dem sammen, så nå er de veldig sultne på fellesskap  og å reise og oppmuntre andre kristne ungdommer!

Pinsehøytid ble det jo siste søndagen i mai, selv om det ble nært sagt tom sal i kirka i Murmansk, vi hadde jo håpet på at de strenge tømmene skulle slippes innen den tid, men slik gikk det ikke. Vi i lovsangsteamet satte med tillatelse fra ledelsen, igang å øve sanger fra ca. 1.mai, som skulle framføres til Pinse. Det ble 3 stemt kor-sang i gospelstil. Resultatet ble tilfredsstillende synes vi. Opptaket finnes på youtube.

Jeg og venninna mi, Toma, som har bodd hos meg det siste halve året,  måtte jo bruke mye tid hjemme. Vi fant ut at vi kunne bruke den tida med nytte, og spilte inn alt– og tenorstemmer til lovsanger vi bruker vanligvis i lovsangsteamet. Hun er veldig god på å legge stemmer og harmonier på sanger, så jeg fikk veldig god hjelp med dette så lenge hun var her.

Når mai måned var over, drog vi i veg til Togliatti i Midt-Russland  – det ble ferie for min del, og å flytte hjem for Tomas del. Vi tok det rolig og hadde det som en ferietur, brukte en hel uke på turen ned dit (3 100 km). Stoppet flere dager i Karelen og sightsa der. Jeg slappa av omtrent en hel måned der nede i Togliatti, det var godt og varmt der og jeg fikk solt meg på stranda og sett mange fine plasser i det området. Ble også kjent med nye folk og menigheter, selv om det var minimalt med muligheter til å betjene menigheter p g a korona – få menigheter som hadde åpne møter. Brukte 5 dager på hjemturen hvor jeg reiste via Karelen da jeg ville besøke noen menigheter og venner (det er en liten omveg). Jeg har aldri kjørt så langt innad i Russland før, men det gikk veldig bra, selv om jeg var alene bak rattet. Den 10. juli var jeg tilbake i Murmansk.

Jeg er ved godt mot og helsa mi er god! Takker alle dere som står med meg i bønn og støtter arbeidet på alle mulige måter!! Gud velsigne dere så inderlig og rikelig tilbake! Ser fram til å komme til Norge på besøk etterhvert! Det ser ut til at det kan bli en liten stund til, men vi får se hvordan ting legger seg tilrette. Hilser dere med yndlingsverset mitt, Sefanja 3,16 !

Hilsen fra Kari

Greytown, Sør-Afrika juli 2020

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

Til alle støttepartnere og venner.

Det har gått 2 mnd siden forrige fellesbrev, og her har ting endra seg drastisk. Vi hadde noen uker med friluftsmøter, bønnemøter, små barnemøter, mange hjemmebesøk og 2 undervisningsdager for noen av medarbeiderne. Spesielt viktig for medarb. å bli hjulpet med sine egne problemer og vanskelige bakgrunn, så de kan bli dyktiggjort til å hjelpe de mange barn og voksne som så inderlig trenger hjelp både emotionelt, mentalt og åndelig. Men fra begynnelsen av Juli måtte vi stoppe alt igjen pga stor spredning av korona i distriktet.

Men denne siste uka i juli har Linn – Charlotte og Dumisile kjørt rundt med
bibel-lese-planer for de store og farger og ark for de små, for å oppmuntre dem til å bruke tid med Jesus, Han er der hos dem, selv når vi i perioder er borte fra dem. Vi får også fulgt opp situasjonen i hjemmene både ang. mat og klær og vanskelige situasjoner. Vi møter dem bare ute, for ikke å risikere noe.
Til uka skal også Blessing og Simphiwe ut og besøke hjemmene. Det er jo svært mange hjem på 4 ulike områder og vi ønsker at alle skal bli besøkt en eller 2 ganger på 4 uker. Vi evaluerer underveis og prøver å finne nye måter å oppmuntre dem på. I hjemmene møter vi også nye familie-medlemmer som kan få høre at de er høyt elsket av Jesus.

Elin har stort sett bare holdt seg hjemme, da det er stadig informert om at «gamle» folk over 60 bør holde seg hjemme. (Jeg er godt over 60, he, he)
Men vi er også mange her i hjemmet . 3 av ungene våre har vært endel på skolen i juli. (Thanda og Ntobe får fritak på grunn av helsetilstanden)

Simphiwe som er sjåfør og hjelper med alt i misjonen, er ofte nødt til å være nær dem som skal til sykehus og doktor, så mange i huset betyr mange mulige smittekontakter. Derfor har jeg blitt sterkt oppfordra til å dra til Norge for ei stund. Jeg bruker jo å være i Norge i aug og sept, men hadde
tenkt at jeg ikke skulle dra før alt var normalt og jeg kunne få tur-retur billett. Likevel har jeg etter god overveielse bestemt meg for å dra til Norge. Fly 8. aug fra Johannesburg. Skal være i Norge på kvelden 9. aug. Veldig rart å ikke få returbillett. Kan ikke oppmuntre barna og vennene med datert hjemkomst, men Linn Charlotte er fortsatt entusiastisk og glad, og svært villig til å ta utfordringene. Hun har også gode medarbeidere.

18.Juli ble det endring her, da Zandile gifta seg og hun og ungene, Sfiso, Thandi og Nomtha flytta ut. De har bodd sammen med oss i over 8 år.
Vi tror de får en veldig god familie, så vi er glad på deres vegne.


Kjærlig hilsen Linn-Charlotte og Elin.
Greytown, torsdag 30. Juli 2020

Hilsen fra Greytown mai -20

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll
1.mai gikk vi endelig ut, vi delte oss i gruppe på 3 og 2

Nå har vi gleda oss over å få lov å gå tur i parken. I 1½ mnd var det ikke lov å gå ut. Men fra 1.Mai, ble det lov mellom kl 6 og 9 hver morgen. Det var en befrielse. Og fra 1. juni skal det bli lov å gå når som helst, men fortsatt med munnbind.
Alle i familien vår har vært enestående til å godta restriksjonene. Men de har jo også vært heldige i og med at vi har lagt opp et godt program for dem daglig. Linn-Charlotte er kreativ og oppfinnsom, og med Elins støtte og veiledning har ungene hatt det bra.
Vi var i Linn-Charlottes hus og fikk koselig påskefrokost. Og i forrige uke
takokveld, og flere ganger filmkveld. Det er så fint å ha 2 hus å veksle
mellom.

Søndagsmøtene har vi i Elins hus. Vi er jo fortsatt avskåret fra noen som helst virksomhet i kirkene. Ingen samlinger tillatt verken i kirker eller annet, unntatt begravelser med inntil 50 pers.
Så barnehagen, leksehjelp og alt annet har hatt stillstand i over 9 uker. Men etter lang tid uten oppfølging eller opplegg verken for unger eller andre, tok vi sjansen på å dra ut. (Vi hadde jo vært 1 rask tur på hvert av områdene for å dele ut massevis av kylling som vi hadde fått, og en tur med noe mat og godteposer til ungene før påske. Fra 6. mai begynte vi planmessige besøks-runder for å oppmuntre alle og følge opp trengende.

Bare to og to har dratt ut med bil, på de ulike stedene og til ulike tider og dager, for ikke å vekke oppmerksomhet. Vi har brukt munnbind og
håndrens og møtt dem ute. Men å holde avstand der det kryr av barn som er overlykkelige for å se oss igjen, det er ganske umulig. Har ikke hørt om noen koronasmittet blant noen av de 70-80 hjem vi har besøkt.
Det var veldig fint for Linn-Charlotte å få bli med ut på husbesøk, så blir hun bedre kjent med hvor de forskjellige tilhører og hvordan livssituasjonen deres er.
Vi har greid å besøke alle vi kjenner på Mpalaza samt mange nye fordi vi gikk i hjemmene. Likeså på Ahrens og Enseleni. Vi har også nådd over mange på Eshane.
Alle har vært overmåte glade. Og Linn-Charlotte og ei fin jente fra Ahrens er igang med «whatsapp» for ungdommene. De har vært en runde og truffet små grupper av tenåringene på Ahrens og hjelper dem med litt datapenger på telefonene. Det er svært viktig å oppmuntre disse unge, da både livsmotivasjon og skolemotivasjon kan bli helt borte under et så langt og «meningsløst» tomrom i tilværelsen.

Fra 1. juni går vi over til fase 3, selv om det er nettopp nå at smitten har vært økende. Men vi håper og ber om at det ikke skal bli så ille. Skolene åpner 1. juni for de 2 avgangstrinnene, 7. og 12. klasse. Thanda går i 12. og er veldig redd for å skulle på skolen, da hun har både astma og aids. Sifiso og Amahle er 7.klassinger. De andre mine vet vi ikke enda når de får begynne.
Men det er jo spennende om skolene mestrer smittevern-reglene. Særlig de
statlige skolene er ikke i god fysisk stand til å holdes rene, og hvis de tar inn reste av klassene, betyr det ofte 40-60 elever i trange klasserom.
Lande har ca 30 millioner barn under 15 år. (Mange er jo småbarn da som ikke tilhører skolen.) 1750 skoler i landet er vandalisert eller brent under lockdown, fordi alle security som bruker å bevokte skolene, de ble permittert fra første stund.
Ellers har kriminalitet gått enormt ned. Rimligvis fordi politi og forsvar tildels har håndhevet lockdown og kjeppjagd folk som var ute uten grunn.
Feks her i hjemmet har vi ikke hatt noe trøbbel under hele perioden. Til og med kunne klesvasken henge i fred over natta. Ja, vi har jo 2m høyt gjerde med piggtråd øverst, men det er ikke noe hinder når pøblene er igang.

Alt i alt har vi hatt det bra disse 9 ukene med unntaks-tilstand. Men vi gleder oss veldig til en tid igjen da vi kan være stadig rundt og hjelpe, glede og ikke minst formidle Guds kjærlighet.
I går da Dumisile hadde parkert bilen i veikanten mens hun var inne i ei hytte og ba for en syk mann, hadde en flokk unger full-skrevet de støvete vinduene på bilen (på zulu): «Vi savner deg Dumisile, vi savner deg Linn-C og Elin. We love you.»
Og da hun og ei som hjelper henne dro bortom steinkirka bare for å se til den, kom unger løpende og trodde de kom for å ha barnemøte. De sang litt med dem utafor kirka og repeterte et par bibelvers, men det var ikke nok. Ungene selv starta sang etter sang og hadde både spørsmål og innspill.
Så det viser hvor viktig det er at vi jobber ute i disse områdene hvor barna er neglisjert og mange misbrukt.

Og kvinnene har mer enn nok med å overleve og takle sine egne problemer. Feks 2 hjem med mer enn 10 barn. De fleste barna tilhører mannens kjærester her og der. Han bringer ungene til kona han er gift
med. Hun må ut og jobbe i skogen for å fø dem alle, mens mannen jobber og bor borte og bruker det meste av fortjenesten for seg sjøl. Det er bare Jesus som kan endre slike familiesituasjoner. Og det er stort å se de tilfellene hvor det skjer.
Vi takker alle som ber for oss, og takker alle som støtter oss. Dere gjør en stor gjerning.

Store klemmer fra Linn-Charlotte og Elin

Gudstjeneste og smittevern

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll
Noen får sitte sammen, noen må holde avstand – men vi kjenner at Jesus er nær når vi samles

Oppdatert 17. juni 2020:
Vi gleder oss over at vi igjen kan invitere til gudstjeneste. Vi har hatt samlinger hver søndag siden 10. mai med godt oppmøte.

Vi tar som vanlig en pause i våre aktiviteter i juli og starten av august. Derfra har vi så smått begynt planlegging, men her er det mange usikkerhetsmomenter, så følg med i kalenderen til høyre.
Som for alle andre arrangementer, er det laget smittevernregler som vi bestreber oss på å følge. Disse kan oppsummeres slik:

  • Syke personer (luftveissymptomer) eller personer i karantene kan ikke delta
  • Pr 15.6.20 er maks-antallet økt fra 50 til 200 personer, noe som ikke får konsekvenser for oss. Alle som ikke bor sammen skal holde en avstand på min 1 meter.
  • God hånd- og hostehygiene. Rengjøring av f.eks. mikrofoner mm mellom hver bruker
  • Minst mulig fysisk kontakt, ikke håndhilsing, klemming osv
  • Vi kan ikke ta opp kollekt. Bruk Vipps 82195 eller konto 4280.05.28865
  • Vi er også forpliktet til å føre liste over hvem som deltar – disse skal oppbevares i 10 dager.
  • Hvis det er små barn til stede, har de ikke lenger så god plass til å leke bakerst i lokalet. Det betyr at de må få vandre litt rundt. Ta hensyn, og ikke ta andres barn på fanget.

Det er altså mange krav, men vi gjør vårt beste for å kunne møtes og for ikke å spre eventuell smitte.
Velkommen til gudstjeneste!

Kom mai, du skjønne, milde

Posted on by Cathrine Lie Engåvoll

Vi har såvidt begynt på mai måned og vi har absurd mye snø, mens venner og kjente poster bilder av hvitveis, blåveis, tulipaner og grønn bjørk. Normalt kan sånt føre til et lite stikk av misunnelse (selv om det ikke er pent), men akkurat denne våren har vi vært så velsigna, vi som bor her oppe på fjellet, at vi bare har grunn til å være takknemlige. Vi bor langt unna smittepresset og vi har god plass til å være ute uten å gå oppi folk.

Sjøl om våren ikke kommer først på våre kanter, vet vi at den kommer. Vi vet at under all snø og is ligger det nye livet klart til å spire. Vi ser det ikke, men vi har full visshet om det likevel.
Av og til kan vi føle at det er mye snø og is i livet også. I troslivet. I det åndelige livet – i oss og rundt oss. Vi skulle så gjerne se det spire og gro i både egen og andre menigheter, men det virker litt dødt. Det er liksom ikke så mange spirer å se alltid. Men vi vet at alt Gud har skapt, har spireevne. Et sted under snø og is, ligger det nye livet klart.

La oss i dag be om å få se det spire og gro også i Guds rike. Kanskje må vi gjøre litt hagearbeid. Rydde litt rusk og rask i kantene. Rake vekk gammelt støv og vissent løv. Fjerne hindringene for vekst. Det kan være utfordrende, men nødvendig.
Mark 4,26-28: Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. 

Vi ser fram til å ha vår egen gudstjeneste søndag 10. mai kl 1900. I dag kan du følge gudstjeneste fra f.eks:
Betel, Trondheim
Filadelfia, Oslo
Pinsekirken Elverum

Ha en fin vårsøndag – så treffes vi om ei uke!

Cathrine