Den ene kom hjem – den andre må vente enda en stund
Vår misjonær i Sør-Afrika, Linn Charlotte Jamt kom hjem til Norge i begynnelsen av mars, og etter 10 dager i karantene og en mengde tester var ho klar for å dele bilder og historier fra Sør-Afrika og ordet om Jesus. Vi fikk henne på besøk først av alle, både på ungdomsklubben EndeligFredag og på gudstjeneste 14. mars, og vi er så glade for at vi rakk det før vi måtte avlyse gudstjenester igjen.
Kari Myre fra Os er misjonær i Murmansk med støtte fra bl.a oss. Ho var egentlig annonsert hos oss i slutten av april, men det blir det ikke noe av i denne omgang uansett hvordan reglene i Norge blir. Det er nok ikke så strenge regler innad i Russland som her, men pr i dag vil ho ikke slippe inn i Russland igjen dersom ho reiser til Norge. Det kan ho selvfølgelig ikke ta sjansen på, så hjemturen er nok en gang avlyst/utsatt.
Be for disse tøffe damene og deres tjeneste, som naturlig nok ikke har blitt enklere dette siste året.
Jeg stiller meg nokså nøytralt til debatten om kongehus og den slags. Jeg kommer ikke til å stille meg på barrikadene verken for eller i mot at vi fortsatt skal være et monarki. Men om jeg visste at jeg fikk besøk av kong Harald eller dronning Sonja, ville jeg nok shina huset og gått til frisøren. Jeg ville tenkt at dette var jo en ære. Jeg tror bare jeg kjenner fire mennesker som har truffet kong Harald og tatt ham i hånda. Anna Karine Engåvoll og Ingunn Frøyshov har begge fått kongens fortjenestemedalje, og valgte å ta med seg hver si søster når de skulle på slottet for å hilse på. Kong Harald begynner å bli en voksen mann og vi skjønner alle sammen at han ikke er evigvarende. Det er derfor vi har en kronprins. Når kongens dager er talte, er det meninga at han skal overta stafettpinnen og føre monarkiet i Norge videre. Jesus trenger ingen kronprins. Jesus er konge fra evighet til evighet. Som med monarkiet i Norge, finnes det mange som mener at Jesus burde vært skrota og pakka bort for lengst. Det må de bare mene. Jesus er konge uansett hva mennesker mener om den saken.
Matt 21,1-9: Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
Profetien er dels henta fra Jesaja, dels fra Sakarja, som levde drøyt 500 år før Jesu fødsel. Det finnes flere profetier i GT om at Messias er konge, for ikke å si Kongen. De vise menn som kom for å hylle Jesus da han ble født, hadde det klart for seg at Jesus var konge, og de skriftlærde kunne fortelle hvor han skulle bli født ut fra profetene.
Matt 2,1-6: Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
Tenk at de forstod at Kongen var født, at Messias var kommet, han som jødene hadde venta på i århundrer – også var det bare disse fremmede som valgte å lete for å få hylle og tilbe ham! Herodes bestemte seg til og med for at dette var en trussel mot hans jordiske kongedømme, og at denne kongen måtte ryddes av vegen. Trodde han faktisk at han kunne ødelegge Guds plan? Den planen som var lagt fra tidenes morgen? Trodde han at han kunne kvitte seg med kongen fra himmelen, med Gud sjøl?
Vi som tror på Jesus ønsker å hylle Kongen. Vi har valgt å tre inn i hans kongedømme. Vi har gitt ham herredømme i våre liv, vi har gitt ham vår tillit og vi ønsker å føle ham i lydighet. Ikke fordi han er en despot eller tyrann som ikke gir oss noe valg, men fordi vi har opplevd at det er det beste for oss. Det står oss fritt å skifte statsborgerskap når som helst. Vi kan velge å forlate ham, vi kan velge å bli. Og har vi rota det til for oss – og det hender jo – er plassen vår alltid ledig når vi kommer til oss sjøl og bestemmer oss for å tre inn igjen i hans rike. Så lenge det heter i dag.
Vår kong Harald er en jovial kar som alle liker enten de synes vi skal ha en konge eller ikke. Vi får vel alle et inntrykk av at når han reiser rundt i landet sammen med Sonja, er det fordi han er oppriktig interessert i hver minste avkrok og av menneskene som bor der. Han besøker ikke små og store steder i Norge for å sette seg i respekt og inspisere at undersåttene hans ter seg som han vil at de skal, men for å oppmuntre, for å bli kjent med, av og til for å vise medfølelse etter ulykker og katastrofer. Altså en konge som menneskelig sett kan tjene som et godt bilde på en god konge. En konge som ser på seg sjøl som en tjener for sitt folk, ikke som en hersker. En som gir alt for Norge. På Jesu tid var konger herskere. Hvis de red rundt i landet sitt var det høyt til hest på de vakreste, mest imponerende dyret som kunne framskaffes, med vakter foran og bak. Gjerne med fortropper som sørga for at ting var på stell før kongen kom. Og han kom for å imponere, for å sette seg i respekt, for å sjekke at alt stod slik til i riket som det tjente ham best. At folk betalte skatten sin og ellers var lydige i ett og alt. Eller han sendte sine folk ut for å drive inn skatter eller soldater eller hva han nå trengte akkurat da. Gjerne soldater, det skulle jo kriges må vite. Og Jesus rir inn i Jerusalem som en konge, hylles som en konge, lovprises som konge – men altså på dette eselet, dette simple arbeidsdyret. Ikke særlig imponerende. Ikke en konge som krever, men en konge som gir. Og han virker skremmende nok på dem som ikke liker dette. Han veit at han skal i krigen og han veit at han må gå aleine. Alle som hyller ham i dag skal i løpet av få dager enten vende seg mot ham eller flykte fra ham. Men han vet også at når han kommer igjennom alt dette, når alle andre tror at det er over, da skal han vinne sin endelige seier – da skal han overvinne den siste fiende og deretter vende tilbake til sin far for å innta sin plass på tronen. Fordi han er konge. Kongen.
Jes 9,6-7: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. 7 Så skal herreveldet være stort og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i sin brennende iver.
Her er det mange grunner til å søke seg til Jesu kongerike. Tenk å få følge en konge av sånne dimensjoner! Han er underfull rådgiver. Ikke en middels mentor, men en rådgiver med sånn oversikt, innsikt, kjærlighet og visdom at han blir Rådgiveren med stor R, underfull, større enn vi kan fatte. En rådgiver som gir råd om de viktige tinga i livet. Han som er vegen til Gud, sannheten og selve livet. Og han er Gud, Jesus var sann Gud og sant menneske. Han er ett med sin Far, himmelens og jordens skaper. Han er ikke en liten puslete avgud, noe som er skapt av mennesker eller i menneskets bilde – det er vi som er skapt i hans bilde – han er veldig Gud. Evig Far. En Gud og en konge som vil være min Far. I all evighet. Noen av oss var ikke så altfor heldige med våre kjødelige fedre, men de fleste har et godt bilde av Far, og jeg veit jo hvordan en far bør være, jeg veit jo hvilken far jeg savna i oppveksten. Den faren vil Gud være for meg – og mye mer. En Far med grenseløs kjærlighet, tålmodighet og visdom. En Far som gir gode råd uansett problemstilling. En Far som trøster, beskytter, bærer og favner. Vi kan ikke velge foreldre her, men vi kan velge å la Gud få være vår Far. Jesus, vår konge er fredsfyrsten. Tenk hvor mange mennesker i verden som bare har ett eneste ønske for seg sjøl og sine kjære; fred. Fred fra krig og vold, fred fra frykt og angst, fred fra forfølgelse eller rett og slett fra sine egne vonde tanker og følelser.
La oss hylle kongen – ikke bare i ord, men i liv og gjerning.
Vi får altså ikke samles til gudstjeneste denne påska heller, men det betyr ikke at påska er avlyst. Budskapet er det samme, historien er den samme, nåden er den samme, seieren er den samme – og dette er det vi bygger våre liv og vår frelse på. Ingenting av dette rokkes av Covid-19 eller smittevernrestriksjoner. Digitale gudstjenester kan ikke erstatte fellesskapet vi savner, men de kan hjelpe oss å fokusere på budskapet og gi oss inspirasjon og en hilsen fra Jesus. Når situasjonen er som den er, må vi bare benytte de mulighetene som er. Og du får jo sjansen til å høre forkynnere du vanligvis ikke hører.
Vi slår f.eks et slag for påskevandring i Filadelfiakirken i Oslo. Det var en god opplevelse i fjor, og blir nok det i år også. Sitat fra Filadelfia: Det blir igjen mulig å følge kirkeårets viktigste høytid og klimakset i fortellingen om Jesus gjennom Filadelfiakirken Oslos årlige påske-vandring. Den blir som i fjor digital (på Filadelfiakirkens Facebookside og Youtube-kanal), men vi skal fremdeles feire en gudstjeneste hver dag i påskehelgen. Vær med å følge de digitale gudstjenestene, så vi sammen kan ta påskens budskap tilbake til kirken. Skjærtorsdag kl.19.00 Langfredag kl.11.00 Påskeaften kl.19.00 1.Påskedag kl.11.00
Vi regner med at Betel, Trondheim, SALT Bergen mfl har digitale gudstjenester og Sten Sørensen i Misjonskirken i Stavanger kan du høre både palmesøndag og 1. påskedag. Leter du litt på Facebook eller Youtube, finner du sikkert flere.
Lykke til med jakten på en digital gudstjeneste, og ei velsigna god påskefeiring til alle – uansett hvordan skal tilbringe den.
Vi hadde jo inderlig håpet at vi kunne ha gudstjenester på palmesøndag og påskedagen, men nye innstramminger i smittevernreglene som gjelder fra 25. mars til (minimum) 12. april gjør at vi dessverre må avlyse. Vi forsøker å legge ut litt lesestoff her i løpet av påska, og anbefaler deg å finne digitale gudstjenester du kan følge. Velsignet, smittefri påske ønskes alle!
Kjære Venner! Sist vi sendte fellesbrev, skrev vi Desember, nå skriver vi øyeblikkelig Mars. Tida har gått svært fort selv om vi har vært mye forstyrra av lockdown igjen, som starta 28.Des. og varte til midten av Februar. Vi rakk å ha en svært travel , men fin førjuls og juletid med massevis med barneprogram og fester i alle kirkene og hjemme. Og en aktivitetsdag med ungdommene fra Eshane og Ahrens.
Men 21. ble Linn Charlotte skikkelig sjuk. Men kom seg litt etter 3 dager og var med både på hjemmejula og på siste kirkefesten den 27. Men da var både Linn C , Xoli og jeg sjuke. Det var korona. Vi isolerte oss, og de av ungene våre som hadde dratt for å besøke slektninger, måtte bare forbli der de var. Simphiwe leverte mat både til dem og andre. De 3 som var her i huset var i karantene i hagehuset. Vi hadde en slitsam tid, men svært glad for at ingen ble så alvorlig syk at vi måtte innlegges.
Samtidig ble det lockdown og all virksomhet stansa opp. Og svært mange har dødd rundt oss. Ikke mange fra menighetene, men svært mange vi kjenner. Nå har det roa seg bra. Etter en snau måneds tid, begynte teamene så smått å dra rundt på alle områdene hvor vi har barn eller folk som « tilhører oss» i en eller annen sammenheng. De gikk ikke inn i noe hus, de brukte høyttaler fra bilene. Folka ble så oppmuntra og var så takknemlige over ikke å være glemt. Matvarer ble formidla samtidig. Folk kom ut fra hyttene sine, hilste med hendene i været og takka for oppmerksomheten. Mange vi ikke kjenner fra før, var glade for å høre at de er medregna i Guds kjærlighet som vistes da Jesus døde og oppstod for all verdens synd.
Etterhvert har vi starta så vidt med barnemøter, men delte medarbeiderne i grupper for så å samle barn på 4 steder samtidig, helst ute. Slik fikk vi begrensa antallet veldig bra.
Den 15. Febr starta skolene opp igjen etter lang sommerferie samt lockdown. Det er alltid et stress å komme i mål med å registrere unger, søke om fritak eller avslag på skolepengene og skaffe riktige uniformer og masse skolebøker til alle. Vi følger jo opp delvis eller helt, 50 unger. Men det er en smerte å se hvordan skolesystemet utvikles fra dårlig til verre. De aller fleste som går på statlige barneskoler, får absolutt ikke de grunnleggende kunnskapene. Spesielt ille går det utover matte/regning. Og da hjelper det ikke å repetere klassetrinnene høyere opp fordi at de strøk på eksamen. De kan ikke bestå. Vi prøver å få noen av ungene inn på bedre skoler , men da koster det mellom 10 og 20 tusen rand pr år. Og da er et egentlig umulig å la dem gå 7eller opp til 12 år på en slik skole. Vi prøver å gjøre vårt beste med lekshjelp i 2 kirker og hjemme, men det monner så lite, når det gjelder mer enn 300 barn som vi kjenner, fra 5 forskjellige områder. Vi ber om at Gud må kalle noen til å starte skoler, lærere som har et hjerte for neste generasjon istedet for et hjerte om å tjene mest mulig uten å gjøre jobben. Når det er sagt , skal vi ogå rose en gjeng dyktige , ivrige lærere på de 4 privatskolene i byen, og noen få på stats-skolene. Jeg tror Gud kaller både i Norge og her ute , men spørsmålet er om de er villige . Vi trenger rehab og praktiske skoler og gode grunnskoler.
Men selv om vi brenner for dette, må vi begrense oss til evangelisering, omsorg og barnehage. Jeg orka ikke lenger å pådrive barnehagene. Linn C. har helhjerta gått inn for barnehagen på Ahrens. Hun hadde 6-7 dager trening og planlegging med de som arbeider i barnehagen og leksehjelpen før de starta opp.
I noen uker nå har Dumisile og jeg hatt undervisning for endel som nettopp har tatt imot Jesus som frelser, samt andre som gjerne vil lære mer om om dette nye livet, hvor fokuset løftes fra håpløshet til håp, umulighet til mulighet.
Før denne siste lockdown-perioden, ble det veldig mange som kom på møter og barnemøter på Mpalaza. I og med at vi hele tiden ville ha avstand pga mye smittefare, ble den vesle steinkirka alt for lita. Vi fikk tak i et brukt telt som vi satte opp utafor kirka. Det gjorde god nytte i desember, men så kom lockdown og så kom vinden og regnet som bløtte opp grunnen, dermed blåste teltet ned. Teltdukene holdt,men ikke metall-rammene. Vi har en god smed som er igang med forbedring.
Linn C skulle ha besøkt Norge i Febr, men pga lockdown her og strenge regler i Norge, har hun utsatt og utsatt. Hun har vært her godt over ett år nå og trenger et avbrekk. Og nå har hun sjekka og lett og organisert i stor stil, så Tirsdag 2.Mars drar hun. Med fersk Covid 19 test før hun drar fra Durban og en annen test i Johannesburg som ikke må være eldre enn 4 timer før avgang. Amsterdam har nok veldig mange strenge regler, der bytter hun fly Onsdag morgen. Hun er glad for forbønn. Hun har billett tilbake 13-14. April.
Vi ønsker å takke så inderlig for all fast støtte og alle ekstra gaver vi fikk både rundt jul og deretter.
Enda mer arbeidsledighet pga korona , og skolene stengt, der brukte barna å få et måltid daglig, har gjort at vi har hjulpet flere enn vanlig, med mat , og nå skolestart-utgiftene. Da er vi så takknemlige for alle dere som sørger for at vi kan hjelpe.
Fra kommende uke (23.2.21) tillates det igjen å samles til gudstjeneste også for oss som ikke har fastmonterte seter. Avstand poengteres likevel sterkere enn noen gang og vi skal ikke samle mennesker fra flere kommuner. Vi vurderer at samhandlingen mellom osinger og rørosinger er såpass utstrakt ved skole- og arbeidspendling, handling mm at det nok er innafor. Når det gjelder å invitere forkynnere fra andre kommuner, bør vi deriomot være forsiktige. Det betyr at vi først og fremst vil være henvist til å bruke egne forkynnerkrefter den første tida. Vi håper likevel at verdien av fellesskapet er det viktigste. Regelverket skal evalueres før påske, så vi vet ikke hvor langvarig åpningen blir, men vi forsøker å sette opp et program, så følg med i kalenderen og evt på vår Facebook-side.
Søndag 28. februar var det i utgangspunktet ikke satt opp gudstjeneste pga vinterferie (overlapp mellom ferie på Røros og Os) og de mest sentrale i gjennomføringa er bortreist og rekker ikke planlegge. Derfor blir første gudstjeneste SØNDAG 7. MARS KL 1100, så får vi ta det videre derfra. Det lønner seg åpenbart å nytte sjansen, siden vi veit lite om framtida. Du er hjertelig velkommen!
Følgende smittevernregler er i dag, 11.2.21, sakset fra helsenorge.no. De viser dessverre med all tydelighet at det ikke er opp til oss å bestemme om vi skal ha gudstjeneste eller ikke. Vi ser tydelig at dette ikke bare gjelder gudstjenester og liknende, så sjøl om vi skulle synes dette er vanskelig både å forstå og forholde seg til, er det ingen grunn til å føle at vi rammes hardere enn andre. Regjeringens prioritering er å skjerme barn og unge i første rekke, deretter arbeidsplasser. Derfor kan vi ha EF, men ikke gudstjenester. Det har foreløpig ikke lyktes oss å få noe svar på hvor lenge disse reglene minimum vil gjelde, men vi vil oppdatere så fort vi vet noe mer. Det følgende gjelder altså nå:
Arrangement på offentlig sted
Arrangementer og private sammenkomster bør utsettes eller avlyses.
Arrangementer utsettes dersom de samler personer fra flere kommuner, med unntak av begravelser. Dette gjelder både utendørs og innendørs. Du må følge begrensningene som arrangøren informerer om når det gjennomføres arrangementer forbeholdt innbyggere i en enkelt kommune. Om de likevel må avholdes, gjelder reglene for arrangementer. (se under) Reglene for arrangement på offentlig sted er forskriftsfestet, og brudd på reglene kan straffeforfølges dersom de ikke blir overholdt. Derfor er det viktig å sette seg godt inn i reglene når man planlegger et arrangement.
Hva menes med arrangement og offentlig sted?
Et offentlig sted er definert som et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes. Det er også lokaler og utendørs arealer som leies eller lånes ut. Dette kan være på hotell, grendehus, forsamlings-hus, konferansesaler og haller.
Definisjonen på arrangement omfatter:
Idrettsarrangement (ikke treninger).
Kulturarrangement, konserter, utstillingsåpninger, opera, ballett, teater og kino (ikke øvelser og treninger).
Seminar, konferanser, kurs og andre faglige sammenkomster, uten servering av alkohol.
Livssynssamlinger og seremonier
Varemesser og midlertidige markeder. Gjelder ikke loppemarked til inntekt for frivillige organisasjoner.
Offentlig arrangement innendørs
På et innendørs arrangement på offentlig sted, uten fastmonterte seter kan du ha maksimalt 10 deltakere tilstede. På et innendørs arrangement på offentlig sted, med fastmonterte seter, kan du ha maksimalt 200 deltakere tilstede. Innendørs arrangement på offentlig sted kan for eksempel være på kino, teater, seminar eller religiøs seremoni.
Begravelse og bisettelse
På en innendørs begravelse og bisettelse kan du ha maksimalt 50 personer tilstede. Der hvor alle fremmøtte kan sitte på fastmonterte seter kan du likevel ha 200 personer.
Etter at jeg kom hjem til Murmansk fra sommerferie i Togliatti, satte vi i gang med ungdomsmøter. Det har vi jo sjølsagt hatt før, men på sommertid er det ikke vanlig å ha det, da mange reiser på ferie. Denne sommeren ble annerledes pga covid 19. Det viste seg at det var mange av undommene som var igjen hjemme, da det var usikkerhet rundt reising og smitte o.l. Siden været var såpass bra, så tok vi likeså godt og satte opp høytalerne ute, og hadde ungdomsmøtene utendørs, på gresset foran kirken. Da fikk vi også en mulighet til å nå forbipasserende og andre som nøt sola på gresset rundt eiendommen.
Sommeren ble ganske aktiv i og med at folk hadde fri fra skole, men hadde ennå ikke reist på ferie i juli. Ungdomsmøter i Lovozero hadde jo jeg startet opp for flere år siden med. I juli tok jeg initiativ til å fylle minibussen min med ungdom fra Murmansk og reise dit for noen dager. Da fikk de en liten avveksling og ble spleiset mer sammen, samtidig som de få ungdommene som er i Lovozero fikk bli kjent med nye. Menigheten har en leilighet i Lovozero hvor de fleste samlinger foregår. Der er det også mulighet for å overnatte. Vi hadde ungdomssamlinger både inne og piknik ute i det fri.
Piknik i Lovozero
Jeg hadde flere venninner på besøk fra Petrozavodsk i juli og august, og de var veldig begeistra for å være med på øvelser, synge og spille sammen med lovsangsteamet vårt. Sjølsagt tok jeg dem også med på turer med ungdommer på Kola-halvøya.
Helt i fra i vår starta vi opp med en fin tradisjon som varte langt utover høsten : Mange turer til Minkino på andre sida av Kola-fjorden, rett overfor Murmansk. Et vennepar av meg har bygd seg hytte der og de er veldig gjestfrie – så jeg tok med meg venner dit nesten hver uke. Vi hadde grilling og gåturer – kooste oss ! Da det enda var skikkelig varmt, fikk vi oss også et bad i et vann litt utenfor Murmansk.
I begynnelsen av august fyllte jeg minibussen med ungdom og reiste til Nikel for 2 dagers fellesskap med lokal kristen ungdom der. Vi ble veldig godt mottatt – tatt med på piknik med grilling, gikk tur i byen Nikel, og hadde lovsang, vitnesbyrd og fellesskap. Jeg fortalte ungdommen om hvordan jeg opplevde Guds kall til misjon i Russland – det fikk jeg i Nikel i 1995!
Tur til Nikel
Den 12. august fyllte jeg bilen med ungdom fra Murmansk og Kola-halvøya, og dro i veien til Karelen. Planen var å delta på evangelisering i Lahdenpohja, som vi har drevet med ca. 5 år på rad nå, men vi fikk beskjed fra lederne der, at de ikke hadde fått tillatelse fra myndighetene i byen til dette, så da måtte planene legges om. Vi ville ikke avlyse turen, da alle var innstilt på å dra, så da la vi opp til en turne i forskjellige menigheter i Karelen som jeg kjenner til. Gruppa som var sammensatt med ungdom fra Murmansk, Nikel, Kirovsk og Petrozavodsk besøkte Nadvoitsy, Lahdenpohja, Rautalahti, Sortavala og Kondopoga og hadde egne møter for ungdom og vanlige møter for alle aldre. Gruppa ble veldig sammenspleisa på den turen og det er flere av ungdommene som i ettertid har fortalt at de opplevde noe spesielt på denne turen og den tente dem for videre evangelisering og tjeneste for Herren !
Ungdomslovsangsteamet vårt i Murmansk begynte virkelig å vokse denne våren og sommeren 2020. Inntil dette var vi bare sang, gitar og piano. Men i vår da covid kom og barna var hjemme fra skolen en periode, begynte vi så smått å treffes til opplæring på el.gitar, trommer og bass. Dette fortsatte utover sommeren, og det kom flere sangere med, så nå er vi fullt band på ungdomsmøtene – trommer, bass, el. gitar, akustisk gitar, piano og 2 sangere hver gang. En stund fikk vi nesten ikke plass til alle på scenen i det lokalet vi pleier å ha ungdomsmøtene!!)) Jeg har delegert fra meg lederposisjonen også, så nå er jeg bare med som sanger/musiker og hjelper dem med å lære nye sanger.
Denne perioden mens vi har hatt covid19, har menigheten vår også gått igjennom en annen krise samtidig. En gruppe medlemmer gikk ut av menigheten vår og skapte splittelse. De organiserte også sin egen menighet i Murmansk. Vi vet ikke hvor mange vi har mistet dit, det kan se ut som antallet øker, da det er mange mennesker vi ikke har sett på møter på over et halvt år. Men mange av dem sitter nok bare hjemme pga covid19, så det er vanskelig å si, muligens ca. 50 personer. Dette er stort sett barnefamilier – så det har også hatt innvirkning på barnearbeidet og ungdomsarbeidet. Før dette skjedde hadde vi 4 hjemmegrupper for ungdom, men de ble nedlagt da alle lederne gikk ut av menigheten, inkludert hovedlederen for ungdomsarbeidet. Da ble det mye vi som var igjen, måtte gjøre om på og ta tak i. Jeg ble forespurt om jeg kunne lede en hjemmegruppe for ungdom, samtidig som en av de yngre pastorene startet opp en gruppe med potensielle nye ungdomsledere. Denne sommeren samlet vi alle ungdommene i en felles gruppe, samtidig som nye ledere aktivt ble fostret fram. Fra og med midten av september delte vi ungdomshjemmegruppene i 3 grupper. Fra 13 – 16 år, fra 16 – 20 år, og fra 20 år og oppover. Jeg ledet den midterste gruppa forrige sesong. Nå har jeg gitt fra meg den til andre yngre ledere, og leder nå gruppa fra 20 år og oppover.
Søndag 6. september startet vi opp ungdomsmøter i Montchegorsk en gang i måneden. Det er 4 tenåringer fra to pinsemenigheter der som kommer på treffene. Foreldrene deres går i menighetene, og er nå kjempeglade for dette initiativet. Det er såpass små menigheter og de har ikke ressurser til å starte opp på egenhånd, så jeg og ungdommene i Murmansk fant ut at vi skulle sette igang med dette. En av menighetene er en av våre filialer, og vi benytter anledningen mens vi er der til å bli med i starten på søndagsmøtet deres, hjelpe lovsangsteamet og oppmuntre alle som er der med at vi kommer en stor gjeng fra Murmansk. Som regel reiser vi 2 biler – pastor Viktor med team og jeg med minibussen full av ungdommer.
Fra og med midten av september – gikk vi over til å ha ungdomsmøter annen hver søndag. Men i tillegg starta vi opp evangelisering med alle ungdommene våre etter søndagsmøtet de andre søndagene som vi ikke har ungdomsmøte. Vi har i følge russisk lov full rett til å fritt evangelisere og forkynne inne på vår egen kirkeeiendom. Så det vi har satt igang med, er rett og slett å ha gatemøter med sang, musikk, dramastykker, dans og enkle vitnesbyrd på menighetens parkeringsplass. Vi deler også ut kaffe, te og småkaker og følger selvfølgelig alle smittevernsregler med munnbind og masker. Vi står ved porten til parkeringa vår og inviterer forbipasserende folk til å komme innafor porten. Der trenger vi ingen tillatelser til forkynne. Det gleder meg veldig at flere av ungdommene våre har tatt ansvar for å øve dramastykker og danser. Noe sånt har ikke skjedd før i historien på ungdomsfronten i Murmansk, og det er med å inspirerer hele menigheten, og andre vil jeg tro ;=)
Etter søndagsmøtet og evangelisering den 13. september, dro jeg og 3 personer til Nadvoitsy i Karelen for å bruke tid med menigheten og være til oppmutring for dem. Jeg fikk en invitasjon fra dem om å drive opplæring i gitarspill, trommer, bass og piano spesielt for ungdommer og andre interesserte. De hadde gått tom for ressurser på sang- og musikk-fronten nå, da det var flere som hadde flyttet fra denne landsbyen og til større byer i Karelen. Det er få arbeidsplasser i Nadvoitsy. Menigheten har eget lokale med overnattingsplasser og kjøkken, så vi hadde mye fellesskap over en kopp te m.m, mellom alle spilleøvelsene. Sangtimer med både unge og voksne hadde jeg også.
Tusen takk til dere alle, for forbønn og økonomisk støtte ! Håper dere alle er friske ! Det er jeg og ! Håper denne rapporten kan bli til oppmutring for dere !
Neste og ferskere rapport kommer om ikke så lenge !
Undertegnede lagde MenighetsNytt for januar og februar ferdig før jul. Det skulle vært utdelt i romjula, men da ble gudstjenesten avlyst pga hoste og koronatest som ventet på svar. 3. januar kunne vi samles igjen og vårt lille menighetsblad ble delt ut til de som hadde tatt turen denne søndagen. Programmet var klart for de to første månedene, men jeg tok mange forbehold om at vi vet jo ingenting. To dager seinere ble det satt inn strengere restriksjoner som bla rammet kultur og gudstjenesteliv hardt, og vi fikk ikke samle mer enn 10 personer. Det ville jo for så vidt være hyggelig å samle menighetens hardeste kjerne, men jeg vil ikke være den som står i døra og stopper nr 11. Det ville kanskje hatt en oppdragende effekt i forhold til å komme tidlig, men det trenger vi egentlig ikke på Røros. Enda mer paradoksalt er det jo at heller ikke den digre Røroskjerka får samle mer enn 10 personer på gudstjeneste.
Programmet vårt finner du i kalenderen på denne sida. Vi avlyser bare uke for uke i håp om at vi snart kan samles igjen, så følg med. Vi er nå glade for å høre at menighetens eldre, også utenfor institusjon, vaksineres fra i dag. La oss takke Gud for at det finnes mennesker med kompetanse og forstand på å produsere vaksiner, og be om at denne må bli uten komplikasjoner for dem som får den. Be også om at vi fortsatt skal være forskånet fra smitteutbrudd i vår vesle avkrok av landet. Og om vett, forstand og tålmodighet til å fortsette å oppføre oss slik vi skal for å holde dette på avstand.
I det tidligere omtalte MenighetsNytt skrev jeg en liten nyttårshilsen til menigheten og andre lesere. Den viste seg å være mer aktuell enn jeg trodde, og det ser ikke ut til at vi får samles før hele utgaven har gått ut på dato, så da deler jeg den her:
Godt nytt år?
I skrivende stund er vi vi ferd med å legge bak oss annerledes-året 2020, men vi vet ingenting om hva 2021 vil bringe. Det gjør vi for så vidt aldri, men vi er sjelden så bevisste på det som akkurat nå. Kanskje blir 2021 året da det meste normaliseres i vårt lille hjørne av verden – kanskje blir alvoret enda større. Det vi uansett har grunn til å tro er at vi som i utgangspunktet trakk livets vinnerlodd, gjør det også denne gangen. Det er nok ikke indianerne i Paraguays jungel, foreldreløse ungdommer i Maputo eller fattige zuluer i Greytown som får vaksine først. Det er heller ikke de som får utdelt krisepakker fra et bunnsolid oljefond for å komme over kneika når jobber forsvinner og alt blir enda vanskeligere enn tidligere. Men ensomheten har det samme ansiktet over hele verden, og det forsterkes i tider som dette. De som har problemer i vårt land, får det antakelig ikke bedre gjennom denne krisa – det er ikke sånn at penger løser alt, men vi veit at mangel på penger forsterker de fleste problemer. La oss be om at dette skal ta slutt, at liv skal bli spart, at helsearbeidere og mennesker i andre kritiske funksjoner skal holde seg friske og få tiltrengt hvile, at myndighetene våre får visdom til å ta de rette avgjørelsene. Og la oss fram for alt be om at vi skal komme ut av dette med et endret sinn og en ny forståelse av hvordan vi alle er ansvarlige for hverandre og for jorda vi bor på. Alt skapte han godt og vakkert – det er ikke vår oppgave å ødelegge, men å forvalte og ta vare på hverandre. Lokalt og globalt.
Her, helt lokalt i vår lille menighet, planlegger vi nesten som om verden var normal (bare litt kortere), og så får vi bare se hvordan ting utvikler seg og hvilke regler vi må følge framover. Det betyr at alt er usikkert og enda mer usikkert blir det om vi inviterer forkynnere langveis fra f.eks. Det har vi fått demonstrert flere ganger i høst. Derfor vil møtene våre framover også i stor grad være preget av lokale krefter. Det er kanskje ikke så spennende, men vi tror at Ånden kan bruke oss også og vi setter pris på både omsorg, forbønn og støtte. Og å se akkurat deg på gudstjeneste. Uansett hvordan verden rundt oss kommer til å arte seg de neste månedene, har vi en trygghet, et håp og et anker i livet. Han som er med oss er sterkere enn han som er mot oss, samme hvilke virkemidler fienden bruker. Han tenkte kanskje at et nedstengt Norge ville avskjære mennesker fra å få høre Guds Ord, men Ordet har aldri lydt så vidt og så bredt i alle sosiale medier og på nettet forøvrig som i den perioden. Slik skal det fortsatt være. Hans Ord lar seg ikke stoppe, og det har hast, også i 2021. Det er mange ting vi har savna de siste månedene, men la det bli til lærdom for oss. Vi vet ikke hvor lenge vi har hverandre, vi vet ikke hvor lenge vi kan omgås normalt, vi vet ikke hvor mye en klem er verdt før den blir ulovlig. Vi veit ikke hvor stort behov vi har for å kunne komme sammen med de troende før det tas fra oss. Vi vet ikke hvor stor pris vi setter på helt dagligdagse, alminnelige ting så lenge vi tar dem som en selvfølge. La det spore oss til takknemlighet for det vi har – og for det vi får tilbake når vi ting normaliseres. La oss ikke ta livet og den alminnelige hverdagen som en selvfølge. Det er ingenting i livet som er selvfølgelig. Uansett hvordan 2021 blir, ønsker jeg deg alt godt og Herrens velsignelse over året og dagene. Han går med deg i lys og mørke! Cathrine
Vi har hatt litt tekniske problemer, men nå kan du endelig lese julehilsen fra Linn-Charlotte og Elin i Sør-Afrika:
Kjære venner i menighetene
På høy tid å sende Julehilsen og TAKKE dere alle inderlig for god støtte, mye omtanke og forbønn. Nå er pepperkakedeigen satt og skal bakes ut med barna her hjemme, i France og Salemon. Med 25 grader og sol er det en annen jul jeg, Linn går i møte. Jeg som er vant med snø og mørketid. Men julens budskap er det samme.
Det har vært et annerledes år enn vi kunne forestille oss, pga koronasituasjonen og alle restriksjonene. Men situasjonen tar ikke bort gleden av å være her. Elin reiste jo til Norge som hun bruker å gjøre på høsten, men forskjellen var at hun ikke kunne få returbillett. Og hun ble i Norge i 3,5 mnd, det var leeeenge og arbeidet minket heller ikke når hun dro. Men sammen med Dumisile, Pastor Blessing og alle teamene har vi arbeidet godt og med Elin på Whats app.
Det har vært restriksjoner for hvor mange vi kan være i møtelokalene. Derfor har vi hatt friluftsmøter for da kan vi være mer spredt og flere. Dermed har vi også nådd nye som vi ikke ville ha sett på møtene. Noen har blitt frelst og kommer nå på våre søndagsmøter.
Da Elin kom, starta hun nyfrelst-undervisning for dem. Det er fantastisk å få lov å «ljome» ut dette BESTE budskapet: «Jesus elsker deg» «Vi har en frelser som ønsker deg velkommen og vil gi deg et nytt liv og et evig liv.» Vi har hatt friluftsmøtene rundt Ahrens og Mplaza. I ulikt vær men med et budskap som ikke skifter. På Eshane har Nkululeko og teamet hatt mange friluftsmøter istedetfor møter i kirka.
I slutten av oktober, tok vi familien til Balito. Som ligger ved kysten til det Indiske hav, 2 timers kjøretur fra oss. Vi var 17 stk som dro til en solfylt langstrakt strand, med et steinbygd svømmebasseng. Vi koste oss både store og små en hel dag. Hadde med hjemme-grillet kylling. Barna ville ikke opp igjen fra vannet.
21.November landet Elin i Sør Afrika. Vi var så glade for å få henne tilbake!
Jeg, Elin ble ønska så inderlig velkommen av over 30 stk medarbeidere og barn her hjemme. Trompeter, ballonger, flagg, sang og dans. Slik varmer hjertet. Jeg hadde det så fint i Norge, og takk til alle dere jeg fikk møte i høst. Takk også for alle offer og gaver til arbeidet. Men jeg kjente at jeg kunne ikke klare å bli der lenger. Jeg lengta så tilbake til virksomheten her.
Jeg var veldig glad for å se at alt arbeidet har gått framover også mens jeg var i Norge. Selvsagt har det vært endel utfordringer, men det er det ellers også. Linn Charlotte og Dumisile hadde til og med fått ordna med mye av klesinnkjøpet til våre unger og endel av de mest trengende.
Første uka Elin var tilbake, var det planleggingsmøter i de fleste team. Fint å få oppdatering fra dem og fint å gå inn i planleggingen av denne viktige desembermåneden. Skoler og barnehager får sommerferie .
Barnemøtene fikk vi starta opp med igjen i oktober. Pga av restriksjonene kunne vi ikke ta med ungene fra Ahrens til Eshane, det ble for mange i kirka og i bilene. Så da delte vi lederne i 2 grupper og har hatt barnemøte på begge stedene samtidig hver lørdag. Og dette har virka så positivt på Ahrens. Vi brukte å ha med 20 – 30 unger derfra til Eshane. Men nå kommer det 60 – 70 til kirka, så ordningen blir permanent.
Vi har allerede hatt julefest på alle 3 barnemøtene, nå skal vi ha ekstra samlinger med dem i ferien, siden vi ikke kan ha noe leir. Men julemøter for menigheten håper vi å gjennomføre på trygge måter. Og mye ekstra skal skje. Feks nå har Blessing, Simphiwe og teamet teltmøter på Mpalaza. Den runde steinkirka er allerede for lita. Så det er fint å bruke telt. Vi prøvde det i oktober også, men da ble det sterk vind og taket revna. Nå har Oupa reparert det.
Vi hadde avslutning for barnehagen mandag 7.des (se bilde 6). Foreldre og barn var pyntet til fest. Barna viste fram regler og sang. Dagen derpå tok vi de ansatte med på julebord og shopping i storbyen.
Jeg, Linn har invitert noen av tenåringene hit til meg. For å bli bedre kjent med dem og bygge relasjoner. Det har vært så fint å ha dem på besøk. De lærer meg litt zulu, vi har bakt, lekt og brukt tid i Bibel og bønn og samtaler om Jesus og livet med Ham.
Ungdomsflokken på Ahrens vokser og vi ber spesielt for dem at de skal få en personlig relasjon til Jesus. Ber om en velsignet julehøytid for dere alle.!!
Kokvarme juleklemmer fra Elin, Linn-Charlotte og alle medarbeiderne <3
PS datert 30.12.2020: Idag testet jeg meg for corona og jeg er positiv, Elin er også forkjølet så tror hun har det og fler her hjemme har det. Går in 2021 i hjemmekaranten og et land i lockdown igjen med ikke mulighet for å møtes! Håper og ber om en endring så en kan få gjøre et arbeide når vi er friske.
