KJÆRE FADDERE OG ANDRE STØTTESPILKLERE
Greytown 1.April 2025
Vi er alltid så takknemlige for dere alle. Dere gir oss muligheten til å hjelpe så mange barn og fattige hjem.
Det er jo umettelige behov, men vi kan ikke hjelpe alle. Først og fremst hjelper vi dem som kommer fast til kirkene våre, der de får leksehjelp, barnehage,kor aktiviteter barnemøter og andre møter.
Alltid formidler vi budskapet om at Gud elsker dem så høyt at Han sendte Jesus for dem. Og Jesus er den eneste veien til Gudskontakt. Troen på Ham er gratis. Alle andre veier folket her prøver å finne for å nå Guds-kontakt, feks ved fedreånder, det koster dem alt de eier , uten å lykkes.
Skoleårets første termin er ferdig og alle har skrevet eksamen for 1.rapport. Vår Cebo starta i 1.klasse. Etter ei uke fikk de i lekse å skrive 15 forskjellige ord på engelsk, ei A4 side full. Det er ikke greit for 6 og 7 åringer. De aller fleste har gått i f
ørskole enten i barnehage eller skole, men hvis de ikke får hjelp i hjemmet er en slik oppgave urimelig vanskelig. Det er dessuten ikke morsmålet deres, så de lærer 2 språk fra første dag.
Phindile og de 2 søsknene som vi nevnte i forrige brev, har fortsatt ikke fått hjelp fra sosialen. Hver gang vi besøker dem er det helt matløst der. Nå hadde de heller ikke noe å ha på beina. Dermed kom de ikke til kirka som er flere km unna. Der får de alltid mat når de kommer. Men Linn har kjøpt gummisko til dem. Vi håper Hans og Mirjam kan ta dem til barnehjemmet sitt, det er mye bedre enn det statlige
Vi gleder oss sammen med Sibusisiwe og familien (mann, 5 snart 6 barn) de får endelig kjøpe det vesle huset de leier i svartebyen. Huset har 3 små rom = kjøkken og to soverom. Det er så godt å se en stabil familie, med mor og far som tar ansvar og gir omsorg for barna sine, så de fortjener virkelig et hjem.
Det skjer svært ofte at barn flyttes rundt, hit og dit, oftest uten foreldre.
Feks ei ung mor på Ahrens. Har 3 barn som har fått gå gratis i barnehagen og fått hjelp til klær og iblant bading.
Nå sendte mor plutselig den mellomste gutten , Aphelele ,til hans besteforeldre langt vekk. Alle 3 har jo forskjellige fedre og dermed forskjellige besteforeldre. Nå blir det ikke mer barnehage og ingen vet hvordan han får det.
Det gjør oss så vondt hver gang vi opplever lignende og vet at i de fleste tilfellene er det vondt for barna. Og i alle fall blir de rotløse og mangler kjærlighet, får ikke være sammen verken med søsknene eller mor.
Vuyiswa er en veldig fin gutt på 13 år. Veldig trofast i koret. Men har det så tøft i hjemmet. Han er nærmeste nabo til kirka på Ahrens. Far er arbeidsløs og drikker seg full hver eneste dag, mye kjefting og juling både for barn og mor. De er 4-5 søsken som bor der. Mora jobber i skogen, men når hun får lønning forlanger far å få pengene for å betale alkohol gjelda si. Dermed er det alltid lite med mat, og ungene er preget av frykt.
Vuyiswa er så bekymra for mor og for småsøsknene, men er forsiktig med å fortelle om sin vonde hjemmesituasjon. Livredd for at faren skal få greie på at han deler det med noen- Vi lar ham besøke oss i de fleste ferier. Det får han lov til. Han elsker Jesus og har et gjemmested i utkanten
av gårdsplassen deres , hvor han flykter når far er i krigshumør. Der kan han i alle fall dele alt med Jesus. Det hjelper.
En søndag kom noen karer til kirka på Mpalasa , bærende på ei jente ca 14 år. Besvimt pga hodevondt.
Dumisile ba for henne og hun ble helt fin, gikk deretter på egne bein hjem. Noen dager etter besøkte Dumisile hjemmet, da var jenta på skolen. Mora var kjempeglad for at jenta var frisk. Og glad for besøket. Men der fant de ut at faren som hadde hatt jobb og sørga for familien, han var død. Så¨nå var det ikke mat i huset. 3 små barn og en større skolegutt.
Dermed prøver vi å hjelpe dem litt. Ei eldre datter hadde jobb her i byen, men jobben er å rengjøre fryserne
daglig. Det er en så helse-farlig jobb. Hun fikk lungebetennelse og måtte få sykemelding. Da hun leverte den, fikk hun bare beskjed om at det er ikke noe som heter sykemeldt, enten jobber du, eller så har du ikke jobb. Det er jo nok folk å ta av , så de kan bare fortsette å misbruke arbeidskraften.
Men de hjelper Linn-C og de andre i leksehjelpen på Ahrens og Eshane, og har diverse ansvarsoppgaver her hjemme, feks å gå til skolen hver dag for å hente Cebo, og hjelpe ham og de større guttene med lekser.
Ellers deler jo alle de store her på kokking, rengjøring og barnepass. Det er slik en god atmosfære mellom dem alle og alt skjer uten oppfølging.
Linn-C drar til Norge 5. April, først og fremst for å søke om ny arbeidstillatelse. Hun har returbillett 28. Mai og vi tror og ber om at hun får i alle fall 2 år arbeidstillatelse. Deretter kan hun prøve å søke om permanent oppholds-tillatelse.
Hun besøker mange menigheter mens hun er i Norge.
Elin var i Norge fra 9.Jan til 28.Febr. Nøt veldig å få ha det kaldt og måke snø. Og selvsagt veldig stas å være mye sammen med søsken og venner.
Men kjempebra å være tilbake i tjenesten her. Helsdigvis litt variert temperatur nå, enskjønt alt for mange dager med rundt 30. Det går mot vinter nå. Elin håper å ta en tur til Norge igjen August/September. Avveksling er nødvendig for gamle folk !!
EN STOR TAKK OG KLEM TIL DERE ALLE,
Fra Linn-Charlotte, Elin, Medarbeidere og Barna.
Comments are closed