Langfredagshistorien er en fortelling om mørke, frykt og svik – om vold, tortur og lidelse i ensomhet. Langfredagen er en historie om det som så ut som det åpenbare nederlaget for han som bare dager tidligere hadde ridd inn i Jerusalem i triumf og til folkets jubel.
De fleste ser nederlaget, men noen ser noe annet. Noen ser at denne mannen er annerledes, noen ser at her er det tatt beslutninger som ikke henger på greip. Men de ser kanskje ikke regissøren de heller. Ser ikke hva som er hensikten med alt dette. Mange dager, mange hendelser i livet kan se like mørke, håpløse og hensiktsløse ut som denne. Noen ganger er det kanskje slik, andre ganger ser vi bare ikke regissøren og vet ikke hva som er skrevet i neste kapittel.
En av dem som ser at noe er annerledes med denne mannen, er den ene av de to forbryterne som blir korsfestet sammen med Jesus. Han fikk evigheten i gave for denne innsikten.
Luk 23,39-43: En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»
Han forstod faktisk hvem Jesus var, at han var uskyldig dømt, og enda mer; at han var av en annen verden, og at når han kom dit hadde han makt og innflytelse. Han får ikke gjort opp for seg, han får ikke tjent Jesus, han bekjenner sin synd og ber om en tanke – svaret blir hele evigheten med Jesus. Den andre forbryteren angrer ikke det han har gjort og omvender seg ikke, sjøl ikke når han henger der og ser døden i hvitøyet. Stolthet og hovmod finnes i oss alle, uansett stilling i samfunnet, og den står altfor ofte i vegen for å finne fram til Jesus og frelsen.
Mark 15,37-39: Men Jesus ropte høyt og utåndet. Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»
Denne innsikten, oppdagelsen, og denne bekjennelsen har blitt stående igjen etter offiseren, og vil aldri bli glemt. Vi vet ikke hva han seinere valgte å gjøre med den innsikten som ble gitt ham, men jeg ser ikke bort fra at han også er en av dem vi vil få møte hjemme hos Jesus en dag.
Disse to mennene, den ene en dødsdømt forbryter, den andre lovens og maktas forlengede arm, ser plutselig, i et glimt hvem Jesus er. Har du sett hvem Jesus er? Eller skal du bruke denne dagen til å forsøke å bli kjent med ham?
Langfredagshilsen, Cathrine