Etter at jeg kom hjem til Murmansk fra sommerferie i Togliatti, satte vi i gang med ungdomsmøter. Det har vi jo sjølsagt hatt før, men på sommertid er det ikke vanlig å ha det, da mange reiser på ferie. Denne sommeren ble annerledes pga covid 19. Det viste seg at det var mange av undommene som var igjen hjemme, da det var usikkerhet rundt reising og smitte o.l. Siden været var såpass bra, så tok vi likeså godt og satte opp høytalerne ute, og hadde ungdomsmøtene utendørs, på gresset foran kirken. Da fikk vi også en mulighet til å nå forbipasserende og andre som nøt sola på gresset rundt eiendommen.
Sommeren ble ganske aktiv i og med at folk hadde fri fra skole, men hadde ennå ikke reist på ferie i juli. Ungdomsmøter i Lovozero hadde jo jeg startet opp for flere år siden med. I juli tok jeg initiativ til å fylle minibussen min med ungdom fra Murmansk og reise dit for noen dager. Da fikk de en liten avveksling og ble spleiset mer sammen, samtidig som de få ungdommene som er i Lovozero fikk bli kjent med nye. Menigheten har en leilighet i Lovozero hvor de fleste samlinger foregår. Der er det også mulighet for å overnatte. Vi hadde ungdomssamlinger både inne og piknik ute i det fri.
Jeg hadde flere venninner på besøk fra Petrozavodsk i juli og august, og de var veldig begeistra for å være med på øvelser, synge og spille sammen med lovsangsteamet vårt. Sjølsagt tok jeg dem også med på turer med ungdommer på Kola-halvøya.
Helt i fra i vår starta vi opp med en fin tradisjon som varte langt utover høsten : Mange turer til Minkino på andre sida av Kola-fjorden, rett overfor Murmansk. Et vennepar av meg har bygd seg hytte der og de er veldig gjestfrie – så jeg tok med meg venner dit nesten hver uke. Vi hadde grilling og gåturer – kooste oss ! Da det enda var skikkelig varmt, fikk vi oss også et bad i et vann litt utenfor Murmansk.
I begynnelsen av august fyllte jeg minibussen med ungdom og reiste til Nikel for 2 dagers fellesskap med lokal kristen ungdom der. Vi ble veldig godt mottatt – tatt med på piknik med grilling, gikk tur i byen Nikel, og hadde lovsang, vitnesbyrd og fellesskap. Jeg fortalte ungdommen om hvordan jeg opplevde Guds kall til misjon i Russland – det fikk jeg i Nikel i 1995!
Den 12. august fyllte jeg bilen med ungdom fra Murmansk og Kola-halvøya, og dro i veien til Karelen. Planen var å delta på evangelisering i Lahdenpohja, som vi har drevet med ca. 5 år på rad nå, men vi fikk beskjed fra lederne der, at de ikke hadde fått tillatelse fra myndighetene i byen til dette, så da måtte planene legges om. Vi ville ikke avlyse turen, da alle var innstilt på å dra, så da la vi opp til en turne i forskjellige menigheter i Karelen som jeg kjenner til. Gruppa som var sammensatt med ungdom fra Murmansk, Nikel, Kirovsk og Petrozavodsk besøkte Nadvoitsy, Lahdenpohja, Rautalahti, Sortavala og Kondopoga og hadde egne møter for ungdom og vanlige møter for alle aldre. Gruppa ble veldig sammenspleisa på den turen og det er flere av ungdommene som i ettertid har fortalt at de opplevde noe spesielt på denne turen og den tente dem for videre evangelisering og tjeneste for Herren !
Ungdomslovsangsteamet vårt i Murmansk begynte virkelig å vokse denne våren og sommeren 2020. Inntil dette var vi bare sang, gitar og piano. Men i vår da covid kom og barna var hjemme fra skolen en periode, begynte vi så smått å treffes til opplæring på el.gitar, trommer og bass. Dette fortsatte utover sommeren, og det kom flere sangere med, så nå er vi fullt band på ungdomsmøtene – trommer, bass, el. gitar, akustisk gitar, piano og 2 sangere hver gang. En stund fikk vi nesten ikke plass til alle på scenen i det lokalet vi pleier å ha ungdomsmøtene!!)) Jeg har delegert fra meg lederposisjonen også, så nå er jeg bare med som sanger/musiker og hjelper dem med å lære nye sanger.
Denne perioden mens vi har hatt covid19, har menigheten vår også gått igjennom en annen krise samtidig. En gruppe medlemmer gikk ut av menigheten vår og skapte splittelse. De organiserte også sin egen menighet i Murmansk. Vi vet ikke hvor mange vi har mistet dit, det kan se ut som antallet øker, da det er mange mennesker vi ikke har sett på møter på over et halvt år. Men mange av dem sitter nok bare hjemme pga covid19, så det er vanskelig å si, muligens ca. 50 personer. Dette er stort sett barnefamilier – så det har også hatt innvirkning på barnearbeidet og ungdomsarbeidet. Før dette skjedde hadde vi 4 hjemmegrupper for ungdom, men de ble nedlagt da alle lederne gikk ut av menigheten, inkludert hovedlederen for ungdomsarbeidet. Da ble det mye vi som var igjen, måtte gjøre om på og ta tak i. Jeg ble forespurt om jeg kunne lede en hjemmegruppe for ungdom, samtidig som en av de yngre pastorene startet opp en gruppe med potensielle nye ungdomsledere. Denne sommeren samlet vi alle ungdommene i en felles gruppe, samtidig som nye ledere aktivt ble fostret fram. Fra og med midten av september delte vi ungdomshjemmegruppene i 3 grupper. Fra 13 – 16 år, fra 16 – 20 år, og fra 20 år og oppover. Jeg ledet den midterste gruppa forrige sesong. Nå har jeg gitt fra meg den til andre yngre ledere, og leder nå gruppa fra 20 år og oppover.
Søndag 6. september startet vi opp ungdomsmøter i Montchegorsk en gang i måneden. Det er 4 tenåringer fra to pinsemenigheter der som kommer på treffene. Foreldrene deres går i menighetene, og er nå kjempeglade for dette initiativet. Det er såpass små menigheter og de har ikke ressurser til å starte opp på egenhånd, så jeg og ungdommene i Murmansk fant ut at vi skulle sette igang med dette. En av menighetene er en av våre filialer, og vi benytter anledningen mens vi er der til å bli med i starten på søndagsmøtet deres, hjelpe lovsangsteamet og oppmuntre alle som er der med at vi kommer en stor gjeng fra Murmansk. Som regel reiser vi 2 biler – pastor Viktor med team og jeg med minibussen full av ungdommer.
Fra og med midten av september – gikk vi over til å ha ungdomsmøter annen hver søndag. Men i tillegg starta vi opp evangelisering med alle ungdommene våre etter søndagsmøtet de andre søndagene som vi ikke har ungdomsmøte. Vi har i følge russisk lov full rett til å fritt evangelisere og forkynne inne på vår egen kirkeeiendom. Så det vi har satt igang med, er rett og slett å ha gatemøter med sang, musikk, dramastykker, dans og enkle vitnesbyrd på menighetens parkeringsplass. Vi deler også ut kaffe, te og småkaker og følger selvfølgelig alle smittevernsregler med munnbind og masker. Vi står ved porten til parkeringa vår og inviterer forbipasserende folk til å komme innafor porten. Der trenger vi ingen tillatelser til forkynne. Det gleder meg veldig at flere av ungdommene våre har tatt ansvar for å øve dramastykker og danser. Noe sånt har ikke skjedd før i historien på ungdomsfronten i Murmansk, og det er med å inspirerer hele menigheten, og andre vil jeg tro ;=)
Etter søndagsmøtet og evangelisering den 13. september, dro jeg og 3 personer til Nadvoitsy i Karelen for å bruke tid med menigheten og være til oppmutring for dem. Jeg fikk en invitasjon fra dem om å drive opplæring i gitarspill, trommer, bass og piano spesielt for ungdommer og andre interesserte. De hadde gått tom for ressurser på sang- og musikk-fronten nå, da det var flere som hadde flyttet fra denne landsbyen og til større byer i Karelen. Det er få arbeidsplasser i Nadvoitsy. Menigheten har eget lokale med overnattingsplasser og kjøkken, så vi hadde mye fellesskap over en kopp te m.m, mellom alle spilleøvelsene. Sangtimer med både unge og voksne hadde jeg også.
Tusen takk til dere alle, for forbønn og økonomisk støtte ! Håper dere alle er friske ! Det er jeg og ! Håper denne rapporten kan bli til oppmutring for dere !
Neste og ferskere rapport kommer om ikke så lenge !
Søsterhilsen fra Kari