Vi har såvidt begynt på mai måned og vi har absurd mye snø, mens venner og kjente poster bilder av hvitveis, blåveis, tulipaner og grønn bjørk. Normalt kan sånt føre til et lite stikk av misunnelse (selv om det ikke er pent), men akkurat denne våren har vi vært så velsigna, vi som bor her oppe på fjellet, at vi bare har grunn til å være takknemlige. Vi bor langt unna smittepresset og vi har god plass til å være ute uten å gå oppi folk.

Sjøl om våren ikke kommer først på våre kanter, vet vi at den kommer. Vi vet at under all snø og is ligger det nye livet klart til å spire. Vi ser det ikke, men vi har full visshet om det likevel.
Av og til kan vi føle at det er mye snø og is i livet også. I troslivet. I det åndelige livet – i oss og rundt oss. Vi skulle så gjerne se det spire og gro i både egen og andre menigheter, men det virker litt dødt. Det er liksom ikke så mange spirer å se alltid. Men vi vet at alt Gud har skapt, har spireevne. Et sted under snø og is, ligger det nye livet klart.

La oss i dag be om å få se det spire og gro også i Guds rike. Kanskje må vi gjøre litt hagearbeid. Rydde litt rusk og rask i kantene. Rake vekk gammelt støv og vissent løv. Fjerne hindringene for vekst. Det kan være utfordrende, men nødvendig.
Mark 4,26-28: Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. 

Vi ser fram til å ha vår egen gudstjeneste søndag 10. mai kl 1900. I dag kan du følge gudstjeneste fra f.eks:
Betel, Trondheim
Filadelfia, Oslo
Pinsekirken Elverum

Ha en fin vårsøndag – så treffes vi om ei uke!

Cathrine