Det er lett å føle seg ensom når vi ikke kan møte slekt og venner, i hvert fall for den som bor aleine. I går snakka jeg med noen i telefonen som nok kjente stadig mer på dette. At det er hyggelig med en telefon, men at vi savner å se hverandre. Og det er helt naturlig, helt legitimt. Det bekrefter bare at vi er skapt for fellesskap. Noen trives bedre i eget selskap enn andre, men til sjuende og sist er vi skapt til fellesskap.

Vi er skapt til fellesskap med hverandre – og med Gud. Fellesskapet med hverandre er vi mer og mindre avskåret fra akkurat nå. Det går an å ringe noen, og det er viktig og godt. For de som har teknisk innsikt til det, kan man snakke sammen og se hverandre på en skjerm. Hyggelig, men litt rart. Når været tillater det, er vi anbefalt å gå oss en tur i nærområdet. Da kan vi for det første prise oss lykkelige for at vi har valgt å bo på et sted der det er plass til det uten å måtte gå i kø og passe seg hele tida. For det andre, kan vi sende en melding til noen og avtale å gå tur sammen, med sånn passelig avstand.

Men den personen jeg snakka med i går, lever med én visshet; jeg er jo ikke aleine! Det kan være krevende å huske det, men vi skal minne oss sjøl og hverandre på at vi aldri er aleine, vi som tror på Jesus og går sammen med ham. Og til Ham trenger vi ikke holde avstand. Han går tett ved sida di, alltid vil han være der.
Det er ingen automatikk i at Guds barn vil bli spart for alt som er vondt, heller ikke for sykdom og død. Men det vi vet, er at han vil gå sammen med oss i alt som skjer, han vil aldri overlate oss som foreldreløse barn.

Salme 91:
Den som sitter i skjul hos Den høyeste
og finner nattely i skyggen av Den veldige,
han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg,
min Gud som jeg setter min lit til!»
Han berger deg fra fuglefangerens snare,
fra pest som legger øde.          
Under hans vinger kan du søke ly,
han dekker deg med sine fjær.
Hans trofasthet er skjold og vern.          
Du skal ikke frykte for redsler i natten,
for piler som flyr om dagen,          
for pest som farer fram i mørket,
for plage som herjer ved middagstid.          
Om tusen faller ved din side,
ti tusen ved din høyre hånd,
blir du ikke rammet.          
Du skal bare følge det med øynene
og se at de skyldige får sin lønn.          
«Du, Herre, er min tilflukt.»
Den høyeste har du gjort til din bolig.          
Det skal ikke hende deg noe vondt,
ingen plage skal komme nær ditt telt.          
For han skal gi englene sine befaling
om å bevare deg på alle dine veier.          
De skal bære deg på hendene
så du ikke støter foten mot noen stein.          
Du skal tråkke på løve og slange
og trampe på ungløve og orm.          
«Jeg berger ham når han holder seg til meg,
jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.          
Når han kaller på meg, svarer jeg,
jeg er med ham i nøden,
jeg frir ham ut og gir ham ære.          
Jeg metter ham med et langt liv
og lar ham se min frelse.»

Også i dag kan du følge gudstjenester fra flere menigheter:
Betel Trondheim
Filadelfia Oslo
SALT Bergenskirken
– og flere andre.

Ha en god søndag. Husk at du aldri er aleine – og at du har telefon.

Cathrine