Rapport fra misjonsarbeidet i Murmansk og på Kola-halvøya 1 kvartal 2020.
Nå som vi alle i hele verden er inne i en stille tid og de fleste av oss sitter hjemme, er det enklere å få tid til å skrive rapport, så denne kommer nok til og med i tide !)
I jula var jeg en tur hjem til slekta i Østerdalen og på Hamar som vanlig. Hadde også noen møter jeg deltok på i Vallset, Røros, Tynset og Alvdal. Har vært innom de fleste støttemenighetene mine i 2019. På tilbaketuren fra Norge dro jeg innom Karelen som vanlig. Jeg hjalp til med lovsang på Royal Rangers-leir I Nadvoitsy i Karelen. Arrangør var Royal Rangers fra Murmansk og Nadvoitsy.
Når jeg først kjører bil så langt, så pleier jeg å fylle opp bagasjerommet med hjelpesending. Det er aldri noe problem å fylle bilen. Etterhvert er det blitt mange kontakter i Norge og Sverige som vil sende hjelp østover. Men i og med at tollreglene i Russland har blitt strengere (jeg kan bare få inn 25 kilo per pers i bilen), så må jeg nå bruke mer tid og økonomi på å få hjelpesendinga fram. Spesielt hvis jeg skal stoppe innom et sted i Russland på veien, så må jeg sette igjen hjelpesendinga i Finland. Denne gangen satt jeg den igjen i midt-Finland.Derfor måtte jeg bruke 4 dager på å kjøre den derfra til Kirkenes, og så å komme meg tilbake til Murmansk via en grenseovergang i Nord-Karelen. Dette p.g.a at jeg ikke kommer over grensepostene på Kola-halvøya med minibussen min, da den har norske skilter. Har beskrevet dette problemet i rapporter tidligere.
Derfor er det godt at jeg har fått anskaffet en bil til som jeg kan bruke når jeg skal fram og tilbake over grensene her nord. Den har jo russiske skilter, så det er ikke noe problem å kjøre over grensen inn til Russland med den, men det har vært et problem at jeg ikke kan kjøre den over grensen til Norge. Jeg har løst det problemet med at i teamet jeg har tatt med meg, har det vært en som kan kjøre bilen min. Etterhvert har det blitt en utfordring å finne ekstrasjåfør, da jeg ikke har automatgir – mange kvinner har kun erfaring med slike biler. Til slutt fant jeg ut at det skader jo ikke å stille et spørsmål på den norske tollen, om jeg kan kjøre bilen min i Norge ? (har fått skriftlig avslag på søknad om det før). Jeg fikk til svar at det skulle vel gå greit så lenge det var snakk om endagsturer fram og tilbake mellom Murmansk og Kirkenes. Halleluja! Så da var det problemet løst !
Denne vinteren har vi fortsatt å reise til Kirkenes for å evangelisere, men ikke ha stand utendørs på torget. Vi har fått mulighet til å hjelpe på en kristen kafe som kalles Kafe Ro. Den er gratis og åpen for dagledige hver onsdag fra 11 – 15. Vi har printa opp flyers på russisk og norsk og bruker noen timer hver gang på å invitere folk ute i byen, tar med oss de som ønsker å bli med, og så setter vi oss ned og prater med dem i kafeen. Russerne med de russisktalende og vi andre med resten. Dette er en felleskristelig kafe med folk fra alle sammenhenger som kommer. Jeg har også blitt spurt om å synge og holde andakt innimellom.
Lørdag den 22. februar hadde vi Konferanse i Lovozero. Det har etterhvert blitt en tradisjon for menighetene i vårt nettverk å ha en mini-konferanse denne helga. Noen var forhindret fra å komme fra andre byer da dette var en arbeidsdag, men vi var en fin gjeng som kom sammen fra Murmansk og Lovozero. Flere deltok aktivt i lovsang, vitnesbyrd og forbønn . Nytt av året var at vi tok med oss ungdommer fra Murmansk og hadde felles ungdomsmøte. Lovsangen leda vi også i fellesskap, og det var en ny og fin opplevelse som spleisa oss mer sammen, så nå er gruppa i Lovozero mer åpen for utveksling og hjelp fra Murmansk. Det har jeg venta noen år på å oppleve. Det eneste som mangler nå er muligheter til å reise dit…
Den første helga i mars hadde vi Ungdomsleir for hele Kola-halvøya i Montchegorsk. Det var jeg og noen venner fra Petrozavodsk, Karelen som tok initiativ til dette. Vi har erfaring fra mange slike arrangement i Karelen. Vi fikk med oss pastorene i menigheten vår i Murmansk og biskopen i nabo-pinsemenigheten i Olenegorsk. Siden et slikt konsept ikke er blitt prøvd før på Kola-halvøya, var vi spente på oppslutningen. Leiren skulle arrangeres på et sted som mange ikke kjenner til. Og det skulle være et samarbeid mellom menigheter som har lite med hverandre å gjøre. Men egentlig var det jeg og gruppen fra Petrozavodsk som sto som hovedarrangør. Siden jeg kom hit har tjenesten min her fungert som en fredsskaper mellom ulike kristne kirker på Kola-halvøya, så det var ikke så vanskelig å inkludere folk fra ulike sammenhenger i forberedelsene. Når leiren startet, viste det seg at nesten alt av ungdom som kan krype og gå, kom reisende og vi fikk tilslutt manko på gruppeledere og medhjelpere. Det ble satt ny rekord “ever” på et slikt arrangement, ihvertfall i vår sammenheng . 80 deltakere! Ungdommer fra flere menigheter var aktivt med – lovsangsgrupper fra Olenegorsk og flere menigheter i Murmansk og pastorer fra flere menigheter var med og prekte. Mange var veldig begeistret for denne leiren og den var med å løfte oss på et nytt og etterlengtet nivå av enhet.
Som seg hør og bør, har vi brukt en del tid på å forberede Påskefesten her i Murmansk. Det er vanlig å slå litt på stortromma i slike anledninger, og siden erfaringen fra jul ikke var tilfredsstillende, fant vi ut at vi skulle begynne tidlig, slik at vi kunne forberede oss best mulig. Derfor satte vi igang alledere i slutten av januar med kor-øvelser, siden vi er så priviligert å ha Toma her, ei venninne av meg som er dyktig på kor. Musikk-øvelser har vi også hatt 2 ganger i uka, og nå som det naermer seg Påske var vi klare til festen, men virus-krisen satte en liten demper på det hele. Vi tok opp hele programmet vi hadde forberedt så iherdig på video før den strengeste karantenen inntraff, så nå er det foreviget og blir sendt online 1. Påskedag. Jeg sender dere linken på Youtube når den er klar.
Jeg og Svetlana, ei dame fra Lovozero (18 mil fra Murmansk) som jeg hadde med meg til Norge i jula 2019, starta ungdomsgruppe der for over ett år siden. Gruppa vokser ikke så mye, men er ihvertfall stabil, og jeg tror det er et viktig tilbud til tenåringene at vi samler dem til ungdomsmøte hver lørdag. Til høsten er det planer om å starte opp Royal Rangers der, og da blir tenåringene inkludert i det arbeidet, så da frigjøres jeg litt.
Denne vinteren er det flere tenåringer i menigheten som har henvendt seg til meg om opplæring på instrumenter. Vi har 2 pianister fra før, men ellers har det bare vært noen sangere og meg på gitar, men nå har jeg satt igang å lære opp både trommeslager, bassist og el.gitarist. Vi fikk en pangstart i og med at tenåringene gikk dagledige noen uker før den strenge karantena trådte inn, så vi rakk å samles til øvelse hver dag en par uker, og folka fikk smaken på spillinga. Dette er virkelig gledelig! Nytt ungdoms-lovsangsteam blir det altså på oss når vi går over til en vanlig hverdag igjen etterhvert.
Som vanlig var vi også i år på Bønnekonferanse I Kolari, Finland i slutten av januar. Herlig å komme sammen med kristne fra flere nasjoner og steder og be for nordkalotten.
Det var meningen at jeg skulle ta med meg endel damer fra Kola-halvøya å reise på Kvinnekonferanse i Alta i midten av mars, men den ble avlyst pga korona-viruset og grensene stengtes. Den konferansen får vi ha til gode, gledet meg til å komme til Alta.
Det ble derimot arrangert et lite kvinnetreff i Murmansk helga etterpå hvor jeg var med å vitna om misjonskallet og leda lovsang.
Da vil jeg takke dere for at dere står med i bønn og støtter arbeidet i Russland!
Ønsker dere alle en velsignet Påske ! Kristus er Oppstanden ! Hilsen fra Kari P. Myre