Det er Skjærtorsdag. Denne dagen feirer vi gjerne at Jesus innstifta nattverden. Minnemåltidet. Gjør dette til minne om meg. Jeg synes du skal gjøre det i hjemmet ditt nå som vi ikke kan møtes. Sammen med de du bor sammen med, i følge med en gudstjeneste på nett, eller over telefon med en venn.

Vi snakker ofte om nattverden, om det siste måltidet Jesus spiste sammen med sine disipler, men i dag tenkte jeg at vi kunne lese om det Jesus gjorde før han innstifta nattverden. Vi skulle hatt familiemøte i Betel på Narbuvoll midt i mars og jeg hadde nesten skrevet ferdig en familiemøteandakt som jeg ikke fikk brukt. Noe av det jeg tenkte på da, kan jeg jo dele med dere i dag i stedet.

Joh 13,4-17: Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.

Som alle andre tråkka Jesus og disiplene rundt i sand og grus, støv og skitt hele dagen – i sandaler. Derfor hørte det med å få vasket føttene når man kom inn i et hus, i hvert fall om verten var velstående. Men dette var jo ingen ettertrakta jobb, for å si det mildt. Det ble utført av de som stod aller nederst på rangstigen. Til og med de mannlige slavene slapp stort sett unna dette, det var de kvinnelige slavene som måtte ta den jobben.

Det var altså absolutt ingen jobb for en mester og lærer med disipler som fulgte ham. Men det gjorde Jesus! 12 par støvete, svette, møkkete mannebein vaska Jesus – han som var Gud! Han som var Herre og Mester. Han som var lederen deres. Det er faktisk ikke så rart at Peter ble sjokkert. Det er rarere at de andre ikke protesterte, synes jeg.
Etterpå gir han dem en utfordring: Slik som han har gjort mot dem, skal de også gjøre. Fordi at de – og vi – aldri blir større eller viktigere enn Jesus, så det han kunne gjøre, det kan vi også gjøre.

Joh 14,12: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far.

Kan det være så enkelt at den som har ønske om å gjøre like store gjerninger som Jesus, også må være villig til å bøye seg like langt ned som Jesus? Du skal ikke se bort fra at det ligger en hemmelighet her.
Jeg tror ikke poenget er at vi skal løpe rundt og vaske føttene på hverandre, sjøl om det kan være en fin opplevelse. Jeg tror at det Jesus ville demonstrere, var at vi skal aldri tro at vi er for gode til å bøye oss ned og gjøre noe fint for noen andre. Vi skal aldri innbille oss at noen oppgaver er for dårlige for oss eller at det finnes mennesker som er for dårlige til at vi skal kunne gjøre noe godt for dem.

Kanskje dagens utfordring til oss kan være denne: Neste gang du eller jeg har muligheten til å gjøre noe bra for noen – uten betaling, kanskje uten at de egentlig har fortjent det, kanskje uten at noen vet det engang – da gjør vi det. Og så kan vi tenke med oss sjøl at det der var en skikkelig fotvask, som Jesus lærte oss det.

Avstandsklem fra Cathrine som savner menigheten og fellesskapet…