Jeg legger egentlig vinn på å skrive om noe helt annet enn den pågående Korona-situasjonen, siden vi har behov for å tenke på og fokusere på helt andre ting også. Men i dag kommer jeg ikke helt unna, føler jeg. Kl 1600 i dag skal regjeringa legge fram videre tiltak mot Korona-spredning etter påske.
Da får vi vite om dagens tiltak videreføres, om det blir ytterligere innstramminger eller om det slippes opp. Uansett hva som legges fram, har vi grunn til å tro at de som styrer Norge har vårt felles beste for øye og at de tar avgjørelser etter beste evne og råd fra fagfolk. Det er det grunn til å takke Gud for.
Det er derfor heller ikke opp til hver enkelt av oss å kritisere eller gå imot de pålegg og råd vi får på det nåværende tidspunkt – evalueringen må vi ta når dette har lagt seg, og det vil bli gjort.

1.Tim 2,1-4: Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.

I disse tider er det viktigere enn på lenge at vi ber for alle i ledende stillinger; Storting, regjering, statsministeren, kommuneledelse, helse-ledere på alle nivåer. La oss be om at de får visdom, klokskap og vurderingsevne til å ta de rette avgjørelsene. La oss be om at de blir forskånet fra sjukdom i disse dager, både Korona og andre ting. La oss be om at de får sove om natta, så de kan lade opp til nye, lange og krevende arbeidsøkter.

Og la oss be for hverandre, for naboer og venner, for land og folk, for dem som er på flukt og ikke kan beskytte seg slik som vi kan, for mennesker som lever under vanskeligere kår enn oss, for misjonærene våre.
La oss be for familiene som skal turnere hjemmekontor, hjemme-undervisning, aktivisering av småbarn, utålmodige unger som vil leke med vennene sine. La oss be om at påska blir et lite pusterom tross alt, særlig for de som ikke er velsigna med god plass ute og inne, slik som vi har her på fjellet. La oss be for ekteskap og forhold, spesielt de som involverer barn, at de må komme styrket ut på den andre siden av dette.
La oss be for dem som ikke har det godt i hjemmet sitt, i familien sin, i ekteskapet (eller andre skap). Mange barn som har hatt barnehage eller skole som et fristed fra en vanskelig hjemmesituasjon, er nå innesperret med foreldre som har rusproblemer, voldstendenser og andre utfordringer. Vi vet at det er store mørketall når det gjelder vold i nære relasjoner – dette er mennesker som har det enda tøffere nå.
La oss be for helsepersonell, ansatte i dagligvare, transport og matproduksjon, bønder, apotekansatte – kort sagt alle som må fungere for at vi andre skal komme greit gjennom dette.
La oss be for små og store bedrifter, arbeidsplasser, permitterte, arbeidsledige. La oss be for de av våre nye landsmenn som nå blir satt langt tilbake i integrering og språklæring.
Kort sagt: LA OSS BE!

Det er vår oppgave nå – ved siden av å ta vare på hverandre på avstand, å holde kontakten med telefon og sosiale medier. Legg ut noe oppmuntrende på Facebook eller Instagram, følg med på gudstjenester og andakter på nett, ring noen du tror er mye aleine nå. Send noen et bilde av hverdagen din. Sjekk om noen trenger at du handler for dem hvis du bor sånn til at det er praktisk. Ta vare på hverandre – og på dere sjøl.
Hjemme hos meg har sola kommet fram akkurat nå, så når du har lest ferdig dette, foreslår jeg at du smører solkrem på nesa, lager deg en kopp kaffe og setter deg i solveggen.

Og la oss takke, vi som har en hverdag og et liv som lar oss få oppleve dette bare som litt upraktisk og stusselig. Vi som bare fikk litt bedre tid til å tenke, lese, be og gjøre opp en slags status. Vi som strengt tatt ikke lider noen nød.

Takk Gud for at du går med oss gjennom dette også!

Vår-klem fra Cathrine