Etter en liten juleferie hjemme hos familie på Os og Hamar i Hedmark, dro jeg tilbake til Russland. Og svingte en tur nedom Karelen for å ha nyttårsleir for ungdom i begynnelsen av januar. På turen dit hadde jeg noen utfordringer med grensepassering og måtte kjøre en liten runde for å komme inn i Russland. Dermed fikk jeg muligheten til å ta med meg et søskenpar som bor litt utenfor St. Petersburg, der gutten er funksjonshemmet og sitter i rullestol. De var veldig glade for at jeg kom og henta dem til leir. Det var ellers ungdommer fra Petrozavodsk og Lahdenpohja på leiren som ble arrangert i menigheten i Lahdenpohja. Jeg synes det er flott at det ungdomsarbeidet som jeg startet opp der i 2014, blomstrer og utvikles fortsatt og nå er det såpass mange ungdommer i menigheten, både menighetsbarn og ungdommer fra barnehjemmet, så vi kan arrangere vår egen leir, og flesteparten av deltakerne er våre egne ungdommer.
Jeg hadde jo med meg hjelpesending til Kola-halvøya fra Norge som jeg måtte sette igjen i Finland for seinere å plukke opp igjen og ta med meg nordover. I og med at det er bare 25 kilo jeg kan få med meg av bagasje over den russiske tollen nå, så må jeg bruke mye tid på å få inn i Russland alt jeg tar med meg i bilen østover. En broder i menigheten i Kirkenes har en kontainer jeg kan sette ting igjen i der, så da gjør det den prosessen lettere.
Litt seinere i januar fylte jeg bilen med bønnemennesker fra menigheten i Murmansk og reiste på bønnekonferanse i Kolari i Nord-Finland. Det er andre gangen jeg dro dit og det er absolutt flott å samles slik på kryss av grensene i nord. Det kommer folk dit fra hele Finland, Finnmark, Kola-halvøya og andre land i Norden. Litt for få svensker synes jeg, i og med at Kolari ligger på grensen til Sverige, men det var noen få der. Det er en flott mulighet for kristne fra ulike menigheter å pleie fellesskap og praktisere bønn i enhet, dette å reise ut av Russland på bønnekonferanser i våre naboland, Finland og Norge. Synd at vi må reise så langt for å treffe hverandre, men jeg har tro for at Gud skal gjøre store endringer i blant de kristne på Kola-halvøya når det kommer til enhet. Vi er flere som ber i forventning om dette.
På veg tilbake fra Finland til Russland skulle vi overnatte i Kirkenes. Jeg ville gjerne at bønnefolka fra Murmansk skulle bli kjent med Kirkenes og menigheten som vi hjelper der. Men jeg fikk store problemer med å passere den russiske tollen ved Storskog med bilen min. Jeg ble heldigvis varslet på forhånd, så vi måtte kjøpe bussbilletter til de 7 passasjerene jeg hadde med meg så de kom seg tilbake til Russland.
Og her og da begynte for alvor problemene med grensepassering med bilen min på Kola-halvøya. Jeg har jo hatt litt utfordringer med dette da jeg bodde i Karelen, men trodde at dette var et lokalt problem. Nå måtte jeg sette meg inn i denne problematikken. Det viser seg at det er helt på sin plass det som skjer for i andre land er det like strenge regler, ja faktisk strengere. I Norge også. Flytter man som utlending til Norge, får man ett år på seg til å ordne det med bil, enten skifte til norsk-registrert bil eller tolldeklarere bilen til Norge. I mitt tilfelle har det nå gått 8 år siden jeg fikk russisk bosettingstillatelse med fast bosted i Russland, og til dags dato slipper enkelte tollstasjoner meg inn i Russland med norsk-registrert bil. Det er nok bare fordi det er et så sjeldent fenomen at noen flytter til Russland, derfor følger ikke tollfunksjonærene med i timen, og vet ikke at det er ulovlig i følge russiske tollregler for meg å kjøre bil med norske skilter her !
Jeg fikk altså konstatert at den russiske tollstasjonen ved Kirkenes kommer ikke under noen omstendigheter til å slippe min norske bil over grensen gratis, det de krever er et depositum på 9000 euro ! Det er for mye penger å betale synes jeg, og for risikabelt ! Tenk om jeg ikke får den summen tilbake når jeg kjører ut av Russland ?? Da var det bare en løsning på problemet, og det var å kjøpe seg en russisk-registrert bil som jeg kan bruke til grensepasseringer, ihvertfall her i nord. Men ved å løse det problemet, får jeg et nytt problem, for jeg som norsk statborger har ikke lov å kjøre russisk registret bil i Norge. Så da havner jeg mellom to stoler. For å løse dette problemet, må jeg da søke om midlertidig innføring av utenlandsregistrert bil i Norge.
Jeg hadde litt penger på konto, men det hadde bare holdt til en veldig rimelig og liten bil i Russland. En av pastorene i Murmansk oppmuntret meg til å ha tro for at Gud vil velsigne sine tjenere med bra biler, at jeg trenger en som er framkommelig og god å kjøre. Jeg begynte å sjekke priser på firehjulstrekkere, skjønt før om åra hadde jeg ikke turt å tenke tanken på at jeg skulle kjøpe en slik noen gang ! Det er veldig populært å kjøre slike i Russland nå. Mye fordi snømåkinga i bakgårder på og parkeringsplasser er det dårlig med, og da blir løsningen ofte for folk å kjøre firehjulstrekkere, rett og slett for å komme fram ! Jeg fikk et lite privat lån i Norge og bestemte meg for å kjøpe en brukt firehjulstrekker. Men noe av grunnen til at jeg har utsatt dette spørsmålet om kjøp av bil i Russland (jeg har jo vært inne på tanken før), er at det er risikabelt, og lett å bli lurt av selgere, spesielt i og med at jeg er dame og utlending. Gud hadde imidlertid en plan og en av brødrene i menigheten i Murmansk tok på seg å bistå meg i bilkjøpet. Vi kikka på flere typer biler, Hover, Subaru, men jeg syntes at Nissan X-trail måtte være den beste varianten med ganske stor bagasjeplass og forhjulstrekk som hovedtrekk (eller hva det nå kalles på norsk:=). De fleste slike modeller var automatgir, men jeg ville helst ha manuell, føler meg mer komfortabel med det. Gud hadde forberedt en fin bil for meg, og eierne kom faktisk kjørende med den til visning søndag formiddag før møtet hvor jeg skulle spille trommer ! Jeg rakk å kikke litt og kjøre en kjapp tur før møtet begynte, så tok broder Avet seg av prutinga og avtaler under lovsangen ! Vi skrev under avtaler på menighetskontoret og avsluttet hele seansen med litt forbønn for selgerne! Tror nok den søndagen og det bilsalget kommer det ekteparet ikke til å glemme!!
I dag er bilen ferdig betalt, lånet er nedbetalt og bilen går bra!! Halleluja ! Gud er God!! Tusen takk til alle dere som har bidratt til dette!! Gud velsigne dere rikelig tilbake!! Jeg har dog ikke fått kommet meg til Kirkenes med bilen ennå, da det tok en og en halv måned før jeg fikk til å sende den elektroniske søknaden til Skattevesenet om midlertidig kjøretillatelse. Når venter jeg på svar.
I mellomtida har vi måtte bruke andre biler på våre turer til Kirkenes for å ha Russisk aften i Smyrna Kirkenes. Som jeg skrev i forrige rapport har vi starta opp et arbeid blant den russisktalende befolkningen der. Vi er team fra to byer, Nikel og Murmansk som bytter på å reise dit hver uke for å drive dette arbeidet. Vi evangeliserer blant folk i Kirkenes, mest blant russere, men har også fellesskap med kristne fra flere menigheter som kommer på treffene våre. Vi vitner, ber sammen og lovsynger. Dette er til stor oppmuntring for den lokale menigheten som har krympa ned til 5 personer. Som dere ser, så er det store behov for å styrke menighetene i Finnmark, så jeg lar Makedonia-ropet lyde. Kanskje det er noen som leser dette som kunne tenke seg å flytte til Kirkenes og tjene Herren der ?!
I midten av februar var det Kulturfestival i Kirkenes, Barents Spektakkel, og da fikk noen av søstrene i menigheten i Murmansk det lagt på hjertet at vi kan ha Åpen kafe i Kirkenes under denne festivalen. Vi var 4 personer som reiste dit fra Murmansk, betjente kafeen i Smyrna i 2 dager med å steke vafler og pannekaker. I løpet av disse dagene kom det 15 ufrelste innom som vi fikk vitna for !
Regional bønne-og lovsangskonferanse i Lovozero arrangerte vi i slutten av februar. Det kom rundt 120 personer fra flere av våre utposter på Kola-halvøya. Vi hadde bønnevandring, herlig lovsang og forbønn og fellesskap.
Ungdomsarbeidet i Lovozero som jeg starta opp i november 2018, går framover. Nå har vi en stabil gjeng på 4 ungdommer der, og i februar og mars har jeg ofte tatt med meg ungdommer fra Murmansk og Olenegorsk for å å ha ungdomsmøte på lørdager. Fint at de kan komme seg ut og prøve seg på å lede lovsang, be og ha ansvar for preken. Slikt vokser de fortere på, og ungdommen i Lovosero blir oppmuntra av å treffe andre jevnaldrende.
I mars har vi deltatt på flere ungdomskonferanser på Kola-halvøya, en i Montchegorsk og en i Murmansk. Det er veldig bra og samlende at ungdommen kan treffes og gjøre noe sammen. Jeg er veldig fornøyd med at vi fikk med oss alle ungdommene fra Lovozero på u-konf. I Murmansk.
På Kvinnedagen 8.mars er det blitt tradisjon å ha kvinnekonferanse i en av pinsemenighetene i Murmansk. Jeg ble invitert til å lede lovsang på fellesmøtet der. Det var samla kvinner fra ulike karismatiske menigheter – og pinsemenigheter.
Jeg fortsetter jevnlig arbeidet med opplæring av musikere og sangere i lovsangsteamene i Monchegorsk og Rosliakova.
Takker alle dere som er med å støtte meg i forbønn og økonomisk !! Herlig at vi kan stå sammen i arbeidet for å utbre Guds rike i Russland og på Kola-halvøya ! Gud velsigne dere alle rikelig og på alle måter !
Hilsen fra Kari