Året i år begynte spesielt
For en del år tilbake husker dere at jeg fortalte om en psykolog som tok til seg en liten jente. I mange
år ble hun plassert på daghjemmet når moren var på arbeid. Denne lille jenta heter Eloice. Hver gang
mor kom for å hente henne på ettermiddagen, fortalte Eloice hva hun hadde opplevd på
daghjemmet. Hun fortalte bibelfortellinger hun hadde hørt av Mirian og sang sanger hun hadde lært
for sin nåværende mor (psykologen). Dette grep mor til tårer mange ganger. En dag ble mor en
kristen og gikk inn i menigheten hvor Alfredo var pastor.
Søndag den 8. januar i år var en stor dag for Mirian og Alfredo. Eloice har blitt stor og går ikke lenger på daghjemmet. Men påvirkningen fra tidlige barneår hadde gjort noe med henne. Hun kom av seg selv og ba Alfredo døpe henne. Hun hadde blitt en personlig kristen og ønsket å følge bibelen på dette punktet også. Mor kaller henne
den lille pastor.
Det var flere som døpte seg denne dagen, men jeg kjenner bare Eloice. For Mirian og Alfredo ble dette et sterkt følelsesmessig møte. I sitt vitnesbyrd takker Eloice Mirian spesielt for fin undervisning fra bibelen på daghjemmet for alt godt hun har fått på daghjemmet. Hun kan fortelle at det er grunnen til at hun gjør det hun gjør i dag. Psykologen (mor) stiller seg også fram i det samme møtet og bifaller vitnesbyrdet til sin datter.

Sykdom
En av våre medarbeidere forlater daghjemmet, hun heter Marta, hun har arbeidet her i 5 år.
Hun har et sykt barn (hjertet til barnet vokser) og hun tok henne med til Brasil, men det var ingen
løsning der, og nå må hun reise til Argentina for behandling og deretter operasjonen.
Hun kommer ikke lenger på jobb på daghjemmet og trenger hjelp. Er det mulighet til å få hjelp – spør
Alfredo i brev. De foreslår at vi gir henne 9 000 000 Guaranis som tilsvarer 14 000 kroner. Etter loven
i Paraguay skylder vi henne 9.000.000 Guaraníes om hun ble oppsagt. Det er ikke tilfelle i denne
situasjonen, men hun har store økonomiske problemer for å betale helseregninga i Argentina for å
forsøke å berge livet til barnet sitt.
I en slik situasjoner er det godt å hjelpe. Jeg sender ekstra 14 000 kr og skulle det være noen som
føler for å bidra til disse pengene kan dere sende inn et ekstrabeløp til den samme konto dere bruker
for daghjemmet. Hvis 28 stykker hadde sendt inn 500 kr ekstra, hadde vi betalt dette beløpet og
Marta hadde fått et godt håndslag mange bidro til.

En liten historie
Det er et par som har sin gutt på daghjemmet. Dette paret er veldig trofaste i menigheten fortiden på grunn av at deres sønn tar dem med. De kommer til menigheten på grunn av sønnen går på daghjemmet. De er enda ikke døpt, men døper seg snart. Mannen heter Rodrigo, kona heter Gregoria og sønnen heter Bruno. De bor i samme bydelen som daghjemmet ligger. De er veldig aktive i menigheten og deltar i alle aktive i menigheten og deltar i alle aktivitetene vi setter i gang.

Konkurranse: Huerta Escolar
Daghjemmet deltar i en nasjonal konkurranse. Mange skoler har meldt seg på for å delta i denne
konkurransen og daghjemmet deltar med å lage en stor kjøkkenhage. Prosjektet hos oss kalles
«Huerta Escolar». Andre skoler vil satse på andre ting og hver skole har sine premier å lokke med.
Først arbeidet barna opp fine jordsenger, videre får de undervisning om viktigheten med å spise
grønnsaker, så plantes og såes det. I oktober skal de offisielt presentere resultatet sitt.
Hvis det lykkes, vil de fortsette med dette for å produsere grønnsaker til daghjemmet og det kan også
bli produksjon til salg. Vi håper dette kan føre til noe godt for oss på daghjemmet.

Ny minibuss
Noen av oss som er kjent med situasjonen ute vet at de har hatt to minibusser – en gammel og en
noe nyere. Situasjonen var slik at den gamle minibussen kom fra misjonen sør i landet og det var ikke
ordentlige papirer på den. Det betydde at det var vanskelig å selge denne bussen. Videre var den
nyere bussen i dårlig forfatning. Det var veldig dyrt å ha to busser registrert og forsikret og det har vi
snakket om i flere år, men som fortalt over veldig vanskelig. Nå har det lykkes å få orden på disse
sakene og begge bussene er solgt og en ny er kjøpt.
Det de fikk for å bytte inn de gamle bussen er gått til betaling av den nye bussen. I tillegg har de et
lån som er tøft å betjene. Lånerenten er veldig høy i Paraguay. Har vi mulighet til å hjelpe dem?

Jørgen Clouman