Den første uka i januar arrangerte Royal Rangers-gruppa hos oss i Murmansk leir for hele Nord-Vest- Russland. Siden det var vinter, så ble den sjølsagt holdt innendørs. Lokalet vårt er stort nok til å huse både møtesal, matsal og rom hvor gruppene kunne samles, og hvor folk kunne sove på sal. Royal Rangers-grupper kom reisende fra Kola-halvøya; Lovozero og Kovdor, fra Karelen : Pjaozero og Nadvoitsy, og St.Petersburg. I denne korona-tiden hvor de fleste leirer og konferanser er satt på vent, har vi i Murmansk en fantastisk mulighet i og med at kirka vår er stor nok til å romme mange mennesker, og at vi etter loven har mulighet til å arrangere store happeninger, fordi lokalet er registrert som en kirke, og da går vi under unntaksregel mht begrensinger. Vi hadde ihvertfall en flott leir og mange fine møter og fellesskap. Ungdomslovsangsteamet som jeg har fostra fram, leda lovsang 2 ganger om dagen.
Besøk fra Arkangelsk fikk vi også den første uka i januar. Det er jo russisk juleferie, så de fleste har fri. Pastor Sergei Latyshev var vår gjest og han er ikke noen typisk A4-pastor. Han har langt svart hår og skjegg og går alltid i svarte jeans og caps. Han trakterer gitar og bass og synger og spiller rock. Opptrer mye rundt på barer og kafeer og evangeliserer sammen med gruppa si. Men han er altså også pastor for en stor menighet i Arkhangelsk. Han leda lovsang hos oss en lovsangskveld hvor vi samla sammen et team fra flere byer på Kola-halvøya, og prekte på ungdomsmøte.
Fra og med januar har jeg tatt et initiativ til å reise hver lørdag ut på evangelisering i kommunen som omkranser Murmansk, Kolski raion som det heter på russisk. Dette er en av de største kommunene på Kola-halvøya, og den er en av de minst nådde hva gjelder evangeliet. Jeg har lenge bedt og tenkt på denne kommunen, og innimellom har jeg kjørt innom ulike landsbyer der for å be for folket der og at Guds rike må komme dit. Flere ganger har jeg stillt spørsmål til ledere om det er noen som har reist til landsbyer der og forkynt evangeliet der? Da vi som menighet begynte å be konkret for denne regionen, tenkte jeg at nå er kanskje tiden inne for å be mer konkret for evangeliseringa der. Vi begynte å reise til landsby etter landsby, delte ut gaveposer med evangelisk litteratur til alle husstander og samtalte med folk vi møtte der. Etter hvert har det blitt et mer eller mindre fast team som reiser, og noen ganger er det kø for å bli med – det er ikke plass i bilen til alle som ønsker !
I Kolski raion er det noen landsbyer der andre menigheter har starta opp menigheter. Jeg satte ikke igang evangelisering der, men formidla til menighetslederne våre at vi må tilby disse menighetene å trå til med felles innsats her. Etter noen uker samla pastoren vår menighetlederne der og vi kunne dele med hverandre om hvordan vi praktiserer evangelisering og hvilke planer hver kirke har på dette området. Flere medlemmer i andre menigheter begynte å bli med oss på evangelisering ute i ulike landsbyer. Etterhvert planla vi felles outreah i Kildinstroi og Zverasofkhos, landsbyer der den Fullevangeliske kirka i Murmansk har starta opp menighet og cellegruppe. Vi var hele 16 personer med på outreach flere lørdager på rad ! Flere mennesker ble frelst! Dette prosjektet har forent flere pinsemenigheter i Murmansk og vi har hatt flere treff på tvers av kirkesamfunnene der vi har bedt og samtalt om planer og drømmer for framtiden.
Cellegruppa som jeg satte i gang i høst, har jeg gitt fra meg, da det oppstod konflikt hos kjæresten til assistenten min i forhold til meg. Han likte ikke måten jeg snakka på og leda gruppa på. Da sa jeg at hvis problemet deres er meg, så trenger ikke jeg å forstyrre deres vekst og utvikling. Da er det bedre at dere lærer dere å lede gruppa på deres egen måte. Jeg har mer enn nok å drive med. Disse problemene kjenner ikke folka i gruppa til. Jeg skjerma dem fra dette slik at folka skulle ha så mye tiltro som mulig til de nye lederne. De mista imidlertid noen av ungdommene som forsvant ut etter at vi skifta ledere. Jeg er enig i at dette var ikke den beste måten å løse denne konflikten på, men det er ikke opp til meg å ta de endelige avgjørelsene for gruppene og ungdomsarbeidet. Jeg hjelper nå i en voksen cellegruppe som trenger støtte.
Ungdommene i menigheten vår fortsetter med evangelisering på parkeringsplassen vår annenhver søndag. Der deltar jeg aktivt, siden det ligger mitt hjerte nært. Jeg tar med gitaren og synger evangeliserende sanger på russisk, samt at jeg og ungdommene har øvd inn flere danser som vi framfører. Kreativiteten vokser, og nå har de kommet opp med en ide om lotteri på fortauet utafor kirka. Alle som trekker lodd får te, kaffe og bolle i gevinst. Slik kommer de inn på parkeringsplassen og vi kan slå av en prat med dem.
I begynnelsen av februar kan man si at jeg ble frastjålet lommeboka mi. Jeg og et vennepar av meg var innom en kafe etter et bønnemøte og spiste kveldsmat. Jeg glemte tilfeldigvis igjen lommeboka på toalettet deres, og da jeg kom innom kafeen for å hente den etter 2 dager (oppdaget det ikke før på kvelden neste dag), hadde de ikke funnet den! Det viste seg at jeg var siste besøkende den kvelden, så det er ingen tvil om at vaskepersonalet fant lommeboka neste morgen. Videokamera i lokalet viste at jeg ankom kafeen med lommeboka i hånden, og forlot kafeen uten den. Etter flere henvendelser til kafeen om at de måtte levere tilbake lommeboka mi, hvorpå de forklarte at de ikke hadde funnet noe, henviste de meg til politiet. Jeg gikk da til anmeldelse av personalet i kafeen, meldte hendelsen som tyveri. I lommeboka var det 2 bankkort og førerkort som jeg mista. Har måttet kjøre med midlertidig kjøretillatelse så lenge, og bankkortene har jeg fornya. Det ble jo en utfordring å skulle ordne nytt førerkort, da jeg fikk beskjed av Statens vegvesen at jeg må møte på et norsk traffikkstasjon fordi bildet er så gammelt at det må tas på nytt. Jeg kan jo ikke reise til Norge foreløpig pga av korona. Dvs jeg kan reise ut til Norge, men da slipper ikke Russland meg inn igjen i landet. Derfor velger jeg å bli her i Russland. Etter å ha forklart situasjonen min, fikk jeg bistand fra det Norske konsulatet i Murmansk til å sende bilde og underskrift til Kirkenes, så nå er det nye førerkortet på veg i posten til meg. Historien med lommeboka og politianmeldelsen er imidlertid ikke over, da jeg jeg fikk svar fra det russiske politiet der forklaringen min ble omgjort og for å si det rett ut – forfalska. Jeg ble sitert på at jeg ikke anså dette som et tyveri og at det fantes ikke bevis på dette. Denne saken er tydeligvis ikke stor nok til at de vil bruke ressurser på den.
Som vanlig forberedte vi i lovsangsteamet koropptreden til Påske 4.april. Til jul hadde vi ikke hjelp av vår kjære tilreisende korleder, Toma. Til Påske hadde vi forventing om litt hjelp, da det er krevnde for meg å drive med dette. Jeg satte i gang forberedelsene i januar da jeg fant bra sanger med noter. En sang jeg gjerne ville at vi skulle synge, fantes det ikke kornoter til, så jeg og Toma satte igang å arrangere sangene for kor over internet, da hun fortsatt var i hjembyen sin Toljatti. I begynnelsen av mars kom hun til Murmansk og tok over kor-øvelsene. Det gikk veldig bra med synginga og folk var veldig glade og fornøyde og takket så inderlig mye for festhøytiden vi stelte i stand til dem. På slike høytider har vi trommehjelp av en veldig dyktig trommeslager som er kristen og var aktivt med i lovsangsteamet for mange år siden. Han er funksjonshemmet og sitter i rullestol, så basstrommeslagene i sangene må han spille inn på forhånd. Dette går veldig bra, spesielt når vi øver igjennom alt bra på forhånd. På denne måten blir også jeg frigjort så jeg kan synge også, og det er bra !
En onsdag i måneden blir jeg bedt om å lede lovsang på ledermøter for cellegruppeledere. Jeg tar da med meg sangere som synes det er litt ”skremmende” å synge i lovsangsteam på større møter, i mindre sammenhenger går det mye enklere for dem.
Evangelisering i Kolski kommune – i april og mai brukte vi mer tid utendørs i landsbyene til tross for snø og kaldt vær. Jeg tok med meg gitar og flere av folka våre har samtalt og bedt med mange til frelse. I alt er det over 10 personer som har tatt i mot Jesus ! Vi har blitt litt kjent med tronede som bor i et fåtall av disse landsbyene.
Hver lørdag har Royal Rangers samling for alle barna og tenåringer som er med der. Jeg har blitt bedt om å synge lovsanger med dem, og tar med litt barnesanger med bevegelser siden det er såpass mange barn der.
Gjennom kristne venner i Sverige har jeg blitt kontaktet av en broder fra Holland som vil støtte arbeidet rettet mot samer på Kola-halvøya. Han har vært flere ganger på besøk i samelandsbyen Lovozero og kjenner kristne der som driver systue og hjemmegruppe for samer. Han gjorde også et forsøk på å søke støtte til å dekke utgifter i forbindelse med utstyr til streaming av seminarer Murmansk -Lovozero. Det måtte kjøpes inn kamera og stor flatskjerm. Det nederlandske fondet avviste søknaden, men det er gledelig at folk bruker kreativiteten sin til å hjelpe arbeidet her nord.
Siden lokale krefter har startet opp Royal Rangers i Lovozero, en av utpostene våre, så reiser jeg ikke lenger dit så ofte. Men det blir noen turer innimellom dit, da jeg har veldig gode venner der. Da samler jeg ofte gjengen og har en ungdomssamling. Også i Monchegorsk, 130 km sør for Murmansk, fortsetter jeg og et team med ungdommer å ha ungdomssamling. Det har blitt en stabil gjeng der nå på 3-4 tenåringer. Vi deltar gjerne på møtet utposten vår i Monchegorsk har først, leder lovsang der, og så tar vi med oss ungdommen til et annet rom og har samling med dem.
Jeg har flere ganger denne våren deltatt på Zoom møter for å holde kontakten hjem til Norge og med resten av verden. Vekkelseskonferansen på nordkalotten inviterer ca hvert kvartal til bønnemøter for kontakter i Norge, Sverige, Finland og Russland. Pinsemisjonens internasjonale leder i Norge inviterer også misjonærer fra hele verden til å delta på 45 minutters bønnemøte på Zoom hver måned. Fint å treffe folk på denne måten og oppmuntrende å stå sammen i bønn i denne spesielle tiden.
Som seg hør og bør, satte vi igang med kor-forberedelser til pinse så snart påsken var over. Det er jo bare 50 dager imellom disse høytidene så vi måtte bruke tida godt. Vi hadde 2 øvelser i uka og øvde oss til og med på å synge på engelsk. Toma, som hjelper oss med korarbeidet når hun har mulighet til å reise hit for en sesong, ledet øvelsene. Både hun og jeg liker gospel, og vi fant ut at den lyder ikke på samme måten på russisk som på engelsk. Vi la da inn et vers og kor som folka skulle lære på engelsk. Vi forberedte oss bra og øvelser med musikerne hadde vi også regelmessig. Men det oppstod et problem som viste seg var vanskelig å løse. Broderen i menigheten som har styrt lyd i 20 år, fant ut at han skulle skifte menighet. Det er et resultat av splittelsen menigheten vår har vært igjennom de siste par åra. Kona hans hadde gått ut av menigheten sammen med en gruppe som gjorde det samme. Problemet var jo også at lydmannen ikke hadde fostret opp et team rundt seg som kunne styre lyd like bra som ham, og dermed ble det et hull når han forsvant ut. Ungdommen gjorde så godt de kunne, og det går bra med lyden på vanlige søndager og fredagsbønnemøter. Men å styre lyd med kor, klarte de ikke. Treningen på øvelsene var ikke nok. Dette forsto vi ikke før sluttresultatet ble så dårlig at det ikke var verdt å vise fram, så vi måtte skjære bort koropptredenen fra videopptaket. Nå vet vi ikke helt hva vi skal gjøre med koret i nærmeste framtid, for det er ingen vits å bruke masse tid og krefter på forberedelser, når vi ikke har lydmenn som kan sette prikken over ien så resultatet blir bra. Det vil ta tid for unge lydmenn å lære seg denne kunsten. Vi diskuterer muligheten for å leie inn lydmann til et slikt prosjekt, men har ikke blitt enig om hvordan vi gjør dette ennå.
Siste helga i mai dro jeg og et lite team fra Murmansk til utposten vår i Kovdor, en by sør på Kola-halvøya for å lede på bønn-og lovsangskveld. Dette var rett etter pinse og mange i lovsangsteamet var slitne etter lang og intensiv forberedelse til pinse. Litt sjukdom også, derfor ble det ikke noe stort team som reiste, men det gikk veldig bra allikevel. Arrangementet i Kovdor var tverrkirkelig og lovsangere fra 3 menigheter deltok. Vi ledet litt etter tur og sang og spilte litt sammen også. På søndag var jeg innom nabomenighetens møte før vi forberedte lovsang på formiddagsmøtet i pinsemenigheten vår der.
Menigheten i Murmansk er kjent for å være sterk på undervisningsbiten. I mange år har kirka hatt sin egen bibelskole der det også har kommet tilreisende fra hele fylket for delta. Man har til og med hatt et opplegg med bibel-utdanning på høyskole-nivå. Ca.50 personer gjennomførte den over 4 år og fikk en bachelor. De siste 2 åra har menigheten startet et bibelkurs som går over 2 kvelder i uka – en kveld med teori og en med praksis i grupper. Temaene er ulike – fra Kristoligi, læren om menigheten, de åndelig gaver osv. Det siste halve året har temaet vært eschatologi – læren om den siste tid. Dette er jo veldig aktuellt for tiden og det er ca. 70 personer som besøker dette kurset. Jeg har også slengt meg med på undervisningen på dagtid, da alle kveldene mine er opptatt til øvelser, grupper, møter av ulike slag. For å bli døpt i menigheten i Murmansk, må man delta på dette kurset i minst 4 uker, samt få med seg et eget seminar med ABC-undervisning. Menigheten har også gått til innkjøp av utstyr til streaming av seminaret slik at gruppen som følger det fra Lovozero, kan få alt med seg.
Den 1. Juni dro jeg i vegen på ferie-tur til Toljatti i Sør-Russland. Jeg hadde med meg Toma som kommer derfra. Vi kjørte innom mange steder på turen dit (300 mil) og hadde fellesskap med mange kjente i Nadvoitsy, Sortavala, St.Petersburg, Moskva og Michurinsk. Sightsa mange nye plasser spesiellt for Toma. Jeg fikk også 10 dager i Toljatti før jeg måtte vende snuten nordover igjen. Mest soling og bading på stranda ved Volga, men også litt engasjement i pinsemenigheten Troens Tabernakel (menigheten til Toma) – lovsangsledelse og fellesskap med lovsangsteamet. På tilbaketuren fikk jeg med meg et bryllup i Petrozavodsk og fikk den ære å kjøre brudeparet som er venner av meg, til kirka.
Takk for at du og dere står med i forbønn og støtter økonomisk ! Det er lenge siden vi har trefftes nå og jeg skulle gjerne kommet meg en tur hjem. Eller at noen av dere kunne komme hit på besøk og være sammen og se hva Gud gjør her. Men så lenge dette ikke er mulig, er det godt vi har internett og kan dele nyheter slik.
Hilsen fra Kari i Murmansk
