Den ene kom hjem – den andre må vente enda en stund
Vår misjonær i Sør-Afrika, Linn Charlotte Jamt kom hjem til Norge i begynnelsen av mars, og etter 10 dager i karantene og en mengde tester var ho klar for å dele bilder og historier fra Sør-Afrika og ordet om Jesus. Vi fikk henne på besøk først av alle, både på ungdomsklubben EndeligFredag og på gudstjeneste 14. mars, og vi er så glade for at vi rakk det før vi måtte avlyse gudstjenester igjen.
Kari Myre fra Os er misjonær i Murmansk med støtte fra bl.a oss. Ho var egentlig annonsert hos oss i slutten av april, men det blir det ikke noe av i denne omgang uansett hvordan reglene i Norge blir. Det er nok ikke så strenge regler innad i Russland som her, men pr i dag vil ho ikke slippe inn i Russland igjen dersom ho reiser til Norge. Det kan ho selvfølgelig ikke ta sjansen på, så hjemturen er nok en gang avlyst/utsatt.
Be for disse tøffe damene og deres tjeneste, som naturlig nok ikke har blitt enklere dette siste året.
Kjære Venner! Sist vi sendte fellesbrev, skrev vi Desember, nå skriver vi øyeblikkelig Mars. Tida har gått svært fort selv om vi har vært mye forstyrra av lockdown igjen, som starta 28.Des. og varte til midten av Februar. Vi rakk å ha en svært travel , men fin førjuls og juletid med massevis med barneprogram og fester i alle kirkene og hjemme. Og en aktivitetsdag med ungdommene fra Eshane og Ahrens.
Men 21. ble Linn Charlotte skikkelig sjuk. Men kom seg litt etter 3 dager og var med både på hjemmejula og på siste kirkefesten den 27. Men da var både Linn C , Xoli og jeg sjuke. Det var korona. Vi isolerte oss, og de av ungene våre som hadde dratt for å besøke slektninger, måtte bare forbli der de var. Simphiwe leverte mat både til dem og andre. De 3 som var her i huset var i karantene i hagehuset. Vi hadde en slitsam tid, men svært glad for at ingen ble så alvorlig syk at vi måtte innlegges.
Samtidig ble det lockdown og all virksomhet stansa opp. Og svært mange har dødd rundt oss. Ikke mange fra menighetene, men svært mange vi kjenner. Nå har det roa seg bra. Etter en snau måneds tid, begynte teamene så smått å dra rundt på alle områdene hvor vi har barn eller folk som « tilhører oss» i en eller annen sammenheng. De gikk ikke inn i noe hus, de brukte høyttaler fra bilene. Folka ble så oppmuntra og var så takknemlige over ikke å være glemt. Matvarer ble formidla samtidig. Folk kom ut fra hyttene sine, hilste med hendene i været og takka for oppmerksomheten. Mange vi ikke kjenner fra før, var glade for å høre at de er medregna i Guds kjærlighet som vistes da Jesus døde og oppstod for all verdens synd.
Etterhvert har vi starta så vidt med barnemøter, men delte medarbeiderne i grupper for så å samle barn på 4 steder samtidig, helst ute. Slik fikk vi begrensa antallet veldig bra.
Den 15. Febr starta skolene opp igjen etter lang sommerferie samt lockdown. Det er alltid et stress å komme i mål med å registrere unger, søke om fritak eller avslag på skolepengene og skaffe riktige uniformer og masse skolebøker til alle. Vi følger jo opp delvis eller helt, 50 unger. Men det er en smerte å se hvordan skolesystemet utvikles fra dårlig til verre. De aller fleste som går på statlige barneskoler, får absolutt ikke de grunnleggende kunnskapene. Spesielt ille går det utover matte/regning. Og da hjelper det ikke å repetere klassetrinnene høyere opp fordi at de strøk på eksamen. De kan ikke bestå. Vi prøver å få noen av ungene inn på bedre skoler , men da koster det mellom 10 og 20 tusen rand pr år. Og da er et egentlig umulig å la dem gå 7eller opp til 12 år på en slik skole. Vi prøver å gjøre vårt beste med lekshjelp i 2 kirker og hjemme, men det monner så lite, når det gjelder mer enn 300 barn som vi kjenner, fra 5 forskjellige områder. Vi ber om at Gud må kalle noen til å starte skoler, lærere som har et hjerte for neste generasjon istedet for et hjerte om å tjene mest mulig uten å gjøre jobben. Når det er sagt , skal vi ogå rose en gjeng dyktige , ivrige lærere på de 4 privatskolene i byen, og noen få på stats-skolene. Jeg tror Gud kaller både i Norge og her ute , men spørsmålet er om de er villige . Vi trenger rehab og praktiske skoler og gode grunnskoler.
Men selv om vi brenner for dette, må vi begrense oss til evangelisering, omsorg og barnehage. Jeg orka ikke lenger å pådrive barnehagene. Linn C. har helhjerta gått inn for barnehagen på Ahrens. Hun hadde 6-7 dager trening og planlegging med de som arbeider i barnehagen og leksehjelpen før de starta opp.
I noen uker nå har Dumisile og jeg hatt undervisning for endel som nettopp har tatt imot Jesus som frelser, samt andre som gjerne vil lære mer om om dette nye livet, hvor fokuset løftes fra håpløshet til håp, umulighet til mulighet.
Før denne siste lockdown-perioden, ble det veldig mange som kom på møter og barnemøter på Mpalaza. I og med at vi hele tiden ville ha avstand pga mye smittefare, ble den vesle steinkirka alt for lita. Vi fikk tak i et brukt telt som vi satte opp utafor kirka. Det gjorde god nytte i desember, men så kom lockdown og så kom vinden og regnet som bløtte opp grunnen, dermed blåste teltet ned. Teltdukene holdt,men ikke metall-rammene. Vi har en god smed som er igang med forbedring.
Linn C skulle ha besøkt Norge i Febr, men pga lockdown her og strenge regler i Norge, har hun utsatt og utsatt. Hun har vært her godt over ett år nå og trenger et avbrekk. Og nå har hun sjekka og lett og organisert i stor stil, så Tirsdag 2.Mars drar hun. Med fersk Covid 19 test før hun drar fra Durban og en annen test i Johannesburg som ikke må være eldre enn 4 timer før avgang. Amsterdam har nok veldig mange strenge regler, der bytter hun fly Onsdag morgen. Hun er glad for forbønn. Hun har billett tilbake 13-14. April.
Vi ønsker å takke så inderlig for all fast støtte og alle ekstra gaver vi fikk både rundt jul og deretter.
Enda mer arbeidsledighet pga korona , og skolene stengt, der brukte barna å få et måltid daglig, har gjort at vi har hjulpet flere enn vanlig, med mat , og nå skolestart-utgiftene. Da er vi så takknemlige for alle dere som sørger for at vi kan hjelpe.
Vi har hatt litt tekniske problemer, men nå kan du endelig lese julehilsen fra Linn-Charlotte og Elin i Sør-Afrika:
Kjære venner i menighetene
På høy tid å sende Julehilsen og TAKKE dere alle inderlig for god støtte, mye omtanke og forbønn. Nå er pepperkakedeigen satt og skal bakes ut med barna her hjemme, i France og Salemon. Med 25 grader og sol er det en annen jul jeg, Linn går i møte. Jeg som er vant med snø og mørketid. Men julens budskap er det samme.
Det har vært et annerledes år enn vi kunne forestille oss, pga koronasituasjonen og alle restriksjonene. Men situasjonen tar ikke bort gleden av å være her. Elin reiste jo til Norge som hun bruker å gjøre på høsten, men forskjellen var at hun ikke kunne få returbillett. Og hun ble i Norge i 3,5 mnd, det var leeeenge og arbeidet minket heller ikke når hun dro. Men sammen med Dumisile, Pastor Blessing og alle teamene har vi arbeidet godt og med Elin på Whats app.
Det har vært restriksjoner for hvor mange vi kan være i møtelokalene. Derfor har vi hatt friluftsmøter for da kan vi være mer spredt og flere. Dermed har vi også nådd nye som vi ikke ville ha sett på møtene. Noen har blitt frelst og kommer nå på våre søndagsmøter.
Da Elin kom, starta hun nyfrelst-undervisning for dem. Det er fantastisk å få lov å «ljome» ut dette BESTE budskapet: «Jesus elsker deg» «Vi har en frelser som ønsker deg velkommen og vil gi deg et nytt liv og et evig liv.» Vi har hatt friluftsmøtene rundt Ahrens og Mplaza. I ulikt vær men med et budskap som ikke skifter. På Eshane har Nkululeko og teamet hatt mange friluftsmøter istedetfor møter i kirka.
I slutten av oktober, tok vi familien til Balito. Som ligger ved kysten til det Indiske hav, 2 timers kjøretur fra oss. Vi var 17 stk som dro til en solfylt langstrakt strand, med et steinbygd svømmebasseng. Vi koste oss både store og små en hel dag. Hadde med hjemme-grillet kylling. Barna ville ikke opp igjen fra vannet.
21.November landet Elin i Sør Afrika. Vi var så glade for å få henne tilbake!
Jeg, Elin ble ønska så inderlig velkommen av over 30 stk medarbeidere og barn her hjemme. Trompeter, ballonger, flagg, sang og dans. Slik varmer hjertet. Jeg hadde det så fint i Norge, og takk til alle dere jeg fikk møte i høst. Takk også for alle offer og gaver til arbeidet. Men jeg kjente at jeg kunne ikke klare å bli der lenger. Jeg lengta så tilbake til virksomheten her.
Jeg var veldig glad for å se at alt arbeidet har gått framover også mens jeg var i Norge. Selvsagt har det vært endel utfordringer, men det er det ellers også. Linn Charlotte og Dumisile hadde til og med fått ordna med mye av klesinnkjøpet til våre unger og endel av de mest trengende.
Første uka Elin var tilbake, var det planleggingsmøter i de fleste team. Fint å få oppdatering fra dem og fint å gå inn i planleggingen av denne viktige desembermåneden. Skoler og barnehager får sommerferie .
Barnemøtene fikk vi starta opp med igjen i oktober. Pga av restriksjonene kunne vi ikke ta med ungene fra Ahrens til Eshane, det ble for mange i kirka og i bilene. Så da delte vi lederne i 2 grupper og har hatt barnemøte på begge stedene samtidig hver lørdag. Og dette har virka så positivt på Ahrens. Vi brukte å ha med 20 – 30 unger derfra til Eshane. Men nå kommer det 60 – 70 til kirka, så ordningen blir permanent.
Vi har allerede hatt julefest på alle 3 barnemøtene, nå skal vi ha ekstra samlinger med dem i ferien, siden vi ikke kan ha noe leir. Men julemøter for menigheten håper vi å gjennomføre på trygge måter. Og mye ekstra skal skje. Feks nå har Blessing, Simphiwe og teamet teltmøter på Mpalaza. Den runde steinkirka er allerede for lita. Så det er fint å bruke telt. Vi prøvde det i oktober også, men da ble det sterk vind og taket revna. Nå har Oupa reparert det.
Vi hadde avslutning for barnehagen mandag 7.des (se bilde 6). Foreldre og barn var pyntet til fest. Barna viste fram regler og sang. Dagen derpå tok vi de ansatte med på julebord og shopping i storbyen.
Jeg, Linn har invitert noen av tenåringene hit til meg. For å bli bedre kjent med dem og bygge relasjoner. Det har vært så fint å ha dem på besøk. De lærer meg litt zulu, vi har bakt, lekt og brukt tid i Bibel og bønn og samtaler om Jesus og livet med Ham.
Ungdomsflokken på Ahrens vokser og vi ber spesielt for dem at de skal få en personlig relasjon til Jesus. Ber om en velsignet julehøytid for dere alle.!!
Kokvarme juleklemmer fra Elin, Linn-Charlotte og alle medarbeiderne <3
PS datert 30.12.2020: Idag testet jeg meg for corona og jeg er positiv, Elin er også forkjølet så tror hun har det og fler her hjemme har det. Går in 2021 i hjemmekaranten og et land i lockdown igjen med ikke mulighet for å møtes! Håper og ber om en endring så en kan få gjøre et arbeide når vi er friske.
Kjære støttemenigheter! Elin og jeg er så takknemlige for all den støtte og forbønn vi har fått. At jeg allerede har vært her ute i 9 mnd, det kjennes helt utrolig, da jeg ikke synes det er lenge siden jeg sa «hadet» til dere. Men mye har også skjedd siden da. Jeg er takknemlig for å kunne få være ute her hos Elin og med hennes team. (Elin dro jo til Norge 8. aug, fikk ikke returbillett pga Corona-tilstanden, men forventer å kunne komme tilbake i slutten av oktober. Grensene åpnet 1. oktober) Jeg har sett det arbeidet som er bygd opp over tid, «God’s Will Ministry» og er glad for å ta del i det selv. Jeg har lært mye på disse månedene, og mye mer skal jeg lære. Det er ikke til å legge skjul på at det har vært oppturer og nedturer, tilpassing til ukjent kultur og språk og mange ukjente utfordringer. Men Jesus har kalt meg hit og Han gir meg den styrken jeg trenger. Det er tros-styrkende å se hvordan Han møter oss i enhver situasjon. Og i alt dette er jeg så takknemlig for deres forbønn og pengestøtte, som gjør det mulig for meg å være her.
Månedene har vært brukt til å bygge relasjoner og nå ut til nye med det glade budskapet om Jesus. Det er godt å få komme ut og fortelle om Jesus i en tid som er så usikker som nå. Vi får bringe håp i Jesus Kristus, Han som gir et nytt og evig liv. Under de mange månedene med «lock-down» har det ikke vært lov å samle barn til søndagsskole/barnemøter. Men under et hjemmebesøk på Enseleni, var det ei dame som har gått litt i menigheten, som ba oss inntrengende om å komme til henne og ha møte for barna utenfor huset hennes. Det kryr av barn rundt henne og hun ønsket så inderlig at de skulle få høre om Jesus. Vi lovte å komme en bestemt dag, og jeg dro dit dagen i forveien for å bekrefte det. Så når vi kom tilbake dagen etter, var hun og massevis av unger klare. Det var så gøy å møte disse barna og fortelle dem om Jesus. Vi har også hatt noen små barnemøter her og der på Mpalaza. Og etter hvert mange, mange hjemmebesøk på alle områdene hvor vi virket før korona-utbruddet.
De siste månedene har det vært veldig mye korona-spredning og mange dødsfall rundt i våre områder, men nå bedres det og restriksjonene lettes. Så vi har nå hatt planleggingsmøter med alle team og grupper og starter opp det meste av virksomheten, men følger fortsatt smitteverns-regler (munnbind, avstand, registrering osv) så medarbeidere trenes opp og organiseres for å utføre alt riktig og trygt.
Jeg gleder meg til å treffe dere neste år og samarbeide videre. Gud velsigne dere! Mange klemmer fra Linn-Charlotte i Sør Afrika og Elin i Norge 🙂
Det har gått 2 mnd siden forrige fellesbrev, og her har ting endra seg drastisk. Vi hadde noen uker med friluftsmøter, bønnemøter, små barnemøter, mange hjemmebesøk og 2 undervisningsdager for noen av medarbeiderne. Spesielt viktig for medarb. å bli hjulpet med sine egne problemer og vanskelige bakgrunn, så de kan bli dyktiggjort til å hjelpe de mange barn og voksne som så inderlig trenger hjelp både emotionelt, mentalt og åndelig. Men fra begynnelsen av Juli måtte vi stoppe alt igjen pga stor spredning av korona i distriktet.
Men denne siste uka i juli har Linn – Charlotte og Dumisile kjørt rundt med bibel-lese-planer for de store og farger og ark for de små, for å oppmuntre dem til å bruke tid med Jesus, Han er der hos dem, selv når vi i perioder er borte fra dem. Vi får også fulgt opp situasjonen i hjemmene både ang. mat og klær og vanskelige situasjoner. Vi møter dem bare ute, for ikke å risikere noe. Til uka skal også Blessing og Simphiwe ut og besøke hjemmene. Det er jo svært mange hjem på 4 ulike områder og vi ønsker at alle skal bli besøkt en eller 2 ganger på 4 uker. Vi evaluerer underveis og prøver å finne nye måter å oppmuntre dem på. I hjemmene møter vi også nye familie-medlemmer som kan få høre at de er høyt elsket av Jesus.
Elin har stort sett bare holdt seg hjemme, da det er stadig informert om at «gamle» folk over 60 bør holde seg hjemme. (Jeg er godt over 60, he, he) Men vi er også mange her i hjemmet . 3 av ungene våre har vært endel på skolen i juli. (Thanda og Ntobe får fritak på grunn av helsetilstanden)
Simphiwe som er sjåfør og hjelper med alt i misjonen, er ofte nødt til å være nær dem som skal til sykehus og doktor, så mange i huset betyr mange mulige smittekontakter. Derfor har jeg blitt sterkt oppfordra til å dra til Norge for ei stund. Jeg bruker jo å være i Norge i aug og sept, men hadde tenkt at jeg ikke skulle dra før alt var normalt og jeg kunne få tur-retur billett. Likevel har jeg etter god overveielse bestemt meg for å dra til Norge. Fly 8. aug fra Johannesburg. Skal være i Norge på kvelden 9. aug. Veldig rart å ikke få returbillett. Kan ikke oppmuntre barna og vennene med datert hjemkomst, men Linn Charlotte er fortsatt entusiastisk og glad, og svært villig til å ta utfordringene. Hun har også gode medarbeidere.
18.Juli ble det endring her, da Zandile gifta seg og hun og ungene, Sfiso, Thandi og Nomtha flytta ut. De har bodd sammen med oss i over 8 år. Vi tror de får en veldig god familie, så vi er glad på deres vegne.
Kjærlig hilsen Linn-Charlotte og Elin. Greytown, torsdag 30. Juli 2020
1.mai gikk vi endelig ut, vi delte oss i gruppe på 3 og 2
Nå har vi gleda oss over å få lov å gå tur i parken. I 1½ mnd var det ikke lov å gå ut. Men fra 1.Mai, ble det lov mellom kl 6 og 9 hver morgen. Det var en befrielse. Og fra 1. juni skal det bli lov å gå når som helst, men fortsatt med munnbind. Alle i familien vår har vært enestående til å godta restriksjonene. Men de har jo også vært heldige i og med at vi har lagt opp et godt program for dem daglig. Linn-Charlotte er kreativ og oppfinnsom, og med Elins støtte og veiledning har ungene hatt det bra. Vi var i Linn-Charlottes hus og fikk koselig påskefrokost. Og i forrige uke takokveld, og flere ganger filmkveld. Det er så fint å ha 2 hus å veksle mellom.
Søndagsmøtene har vi i Elins hus. Vi er jo fortsatt avskåret fra noen som helst virksomhet i kirkene. Ingen samlinger tillatt verken i kirker eller annet, unntatt begravelser med inntil 50 pers. Så barnehagen, leksehjelp og alt annet har hatt stillstand i over 9 uker. Men etter lang tid uten oppfølging eller opplegg verken for unger eller andre, tok vi sjansen på å dra ut. (Vi hadde jo vært 1 rask tur på hvert av områdene for å dele ut massevis av kylling som vi hadde fått, og en tur med noe mat og godteposer til ungene før påske. Fra 6. mai begynte vi planmessige besøks-runder for å oppmuntre alle og følge opp trengende.
Bare to og to har dratt ut med bil, på de ulike stedene og til ulike tider og dager, for ikke å vekke oppmerksomhet. Vi har brukt munnbind og håndrens og møtt dem ute. Men å holde avstand der det kryr av barn som er overlykkelige for å se oss igjen, det er ganske umulig. Har ikke hørt om noen koronasmittet blant noen av de 70-80 hjem vi har besøkt. Det var veldig fint for Linn-Charlotte å få bli med ut på husbesøk, så blir hun bedre kjent med hvor de forskjellige tilhører og hvordan livssituasjonen deres er. Vi har greid å besøke alle vi kjenner på Mpalaza samt mange nye fordi vi gikk i hjemmene. Likeså på Ahrens og Enseleni. Vi har også nådd over mange på Eshane. Alle har vært overmåte glade. Og Linn-Charlotte og ei fin jente fra Ahrens er igang med «whatsapp» for ungdommene. De har vært en runde og truffet små grupper av tenåringene på Ahrens og hjelper dem med litt datapenger på telefonene. Det er svært viktig å oppmuntre disse unge, da både livsmotivasjon og skolemotivasjon kan bli helt borte under et så langt og «meningsløst» tomrom i tilværelsen.
Fra 1. juni går vi over til fase 3, selv om det er nettopp nå at smitten har vært økende. Men vi håper og ber om at det ikke skal bli så ille. Skolene åpner 1. juni for de 2 avgangstrinnene, 7. og 12. klasse. Thanda går i 12. og er veldig redd for å skulle på skolen, da hun har både astma og aids. Sifiso og Amahle er 7.klassinger. De andre mine vet vi ikke enda når de får begynne. Men det er jo spennende om skolene mestrer smittevern-reglene. Særlig de statlige skolene er ikke i god fysisk stand til å holdes rene, og hvis de tar inn reste av klassene, betyr det ofte 40-60 elever i trange klasserom. Lande har ca 30 millioner barn under 15 år. (Mange er jo småbarn da som ikke tilhører skolen.) 1750 skoler i landet er vandalisert eller brent under lockdown, fordi alle security som bruker å bevokte skolene, de ble permittert fra første stund. Ellers har kriminalitet gått enormt ned. Rimligvis fordi politi og forsvar tildels har håndhevet lockdown og kjeppjagd folk som var ute uten grunn. Feks her i hjemmet har vi ikke hatt noe trøbbel under hele perioden. Til og med kunne klesvasken henge i fred over natta. Ja, vi har jo 2m høyt gjerde med piggtråd øverst, men det er ikke noe hinder når pøblene er igang.
Alt i alt har vi hatt det bra disse 9 ukene med unntaks-tilstand. Men vi gleder oss veldig til en tid igjen da vi kan være stadig rundt og hjelpe, glede og ikke minst formidle Guds kjærlighet. I går da Dumisile hadde parkert bilen i veikanten mens hun var inne i ei hytte og ba for en syk mann, hadde en flokk unger full-skrevet de støvete vinduene på bilen (på zulu): «Vi savner deg Dumisile, vi savner deg Linn-C og Elin. We love you.» Og da hun og ei som hjelper henne dro bortom steinkirka bare for å se til den, kom unger løpende og trodde de kom for å ha barnemøte. De sang litt med dem utafor kirka og repeterte et par bibelvers, men det var ikke nok. Ungene selv starta sang etter sang og hadde både spørsmål og innspill. Så det viser hvor viktig det er at vi jobber ute i disse områdene hvor barna er neglisjert og mange misbrukt.
Og kvinnene har mer enn nok med å overleve og takle sine egne problemer. Feks 2 hjem med mer enn 10 barn. De fleste barna tilhører mannens kjærester her og der. Han bringer ungene til kona han er gift med. Hun må ut og jobbe i skogen for å fø dem alle, mens mannen jobber og bor borte og bruker det meste av fortjenesten for seg sjøl. Det er bare Jesus som kan endre slike familiesituasjoner. Og det er stort å se de tilfellene hvor det skjer. Vi takker alle som ber for oss, og takker alle som støtter oss. Dere gjør en stor gjerning.
Vi fikk hilsen fra Elin og Linn-Charlotte i Greytown Sør-Afrika i går kveld (7.4.20). Vi skal huske å be for dem, for de barna de har ansvar for og for alle de ikke kan hjelpe nå.
Hei til alle dere kjære vennene våre. 5 -7. april 2020
Håper inderlig og ber for dere alle at dere er og forblir friske. Heldigvis er alle våre også friske. Vi har forklart og undervist i menighetene og familiene våre hvor viktig det er at vi alle er forsiktige og ikke risikerer å spre viruset, spesielt pga de mange blant oss med Aids og mange som er svake pga tuberkulose. Så her i familien vår har vi vært 14 stk innagjerds hele tida. Skolene ble stengt 17.mars, så da kom jo ungdommene våre hjem, Tha, Nosipho og Thando som har studert i Durban. 26.mars ble det innført lockdown. Så fra da har vi ikke hatt mulighet til å se, hjelpe, følge opp noen av verken barn eller fattige eller noen på alle de stedene vi virker.
Her er bilder fra det siste barnemøtet vi fikk hatt i en krål vi nettopp har begynt å hjelpe. Det bor 10 yngre barn der med ei gammel bestemor, ei mor jobber i skogen, ei mor går rundt og bare drikker, noen mødre er døde. Og de fleste barna har ingen identitet og dermed ingen barnetrygd. Selv om barnetrygden er bare 400 Rand, ca 300 kr i mnd, så ville det vært en hjelp. Vi ble kjent med dem, da ei kvinne på Mpalaza ba oss ta med en liten sekk mais til dem fra henne. 2 unger skulle komme til hovedveien og motta den da vi kom forbi. Ja det satt 3 små unger i veikanten og venta. En gutt 5 år, 2 jenter 6 og 8 år, de hadde gått gjennom den farlige skogen hvor det ofte er overfall og voldtekt. De var så glad for å få den klatten med maismel, det var det eneste de hadde. Senere har vi hjulpet dem med viktig mat. Nå aner vi ikke hvordan de har det da til og med skolene er stengt. På skolene får barna et måltid hver dag. Og i kirkene våre får barna måltid i forbindelse med barnehage og leksehjelp. Nå kan vi ikke gjøre noe av delene.
Men vi tror at før påskehelga , skal Dumisile, LinnC og jeg prøve oss på å dra til alle områdene våre med mat,frukt mm og se disse som savner oss så og vi savner dem.Simphiwe
kan sikkert ordne innkjøpet for nå er
nok de fleste ferdige med innkjøpene.
Hæren ble engasjert sammen med politi og security, så de gjør alt de kan for å passe på at folk ikke reiser fra distrikt til distrikt, og at de i byene holder seg inne. Men den største utfordringen var at lock-down starta akkurat ved måneds-slutt. Det er da alle får lønn og mange får trygd. Dvs at nettopp da, må alle til byen for storinnkjøp. Alle gateselgerne ble sendt hjem. Kun de store matbutikkene er åpne, og køene har vært endeløse i nesten ei uke. Kommunen har sørga for å tegne opp ringer på fortauene og inni butikkene for å få folk til å holde avstand, likevel har politiet hatt stor jobb med å passe på. Bare et lite antall , 20- 50 pers om gangen er sluppet inn i butikken. Og med mange tusen mennesker, har det dermed tatt 5.6 timer i kø.
Her hjemme har vi hatt det helt ok. Linn Charlotte og jeg har lagt opp rutine med program for hver eneste ukedag, bare i helga avviker vi. Linn Charlotte er jo veldig oppfinnsom og dyktig.Vi
deler på dem som skal ha hjelp til skolearbeid, de store må studere sjøl.
Om morgenen er det praktiske gjøremål, Kl 10.00 Aktivitet, kl 12.Bibelstudie ( delt i små og store),13.00 fri og mat,14.00 til17.00 skolearb.17.00 gym. 18.30 bønn. 19.00 mat og medisiner. Dermed er dagen over og de fleste går snart til ro.Dette
har vært redningen både for ungene og oss.
Men
det er vondt og rart å ikke gjøre noe for de andre, massevis barn og unge som
vi hadde så mange planer sammen med. Og i påsken skulle vi hatt
storsamling i alle menighetene, med mat og fellesskap i 3 dager. Men så
ble det altså ingen ting. På Mpalaza startet Dumisile sammen med ei bestemor, å
ha prosjekt på tradisjonelle håndverk, for å engasjere ungdommene , da skolene
ble stengt. Der fikk de også mat, men så kunne vi ikke samles lenger og heller
ikke vi dra fra her til der.
Men vi er takknemlige hvis viruset ikke får så store konsekvenser som det har vært frykta. Det går saktere enn forventa sa helseministeren, men vi er fortsatt i startfasen, og det er veldig store mørketall fordi det er få som er testa. Vi gleder oss i alle fall til vi kan begynne all virksomheten igjen, med omsorg og hjelp, og formidle det glade budskap om at « Så høyt har Gud ELSKET verden, at Han ga sin sønn den eneste for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» Et liv hvor det ikke er fattigdom, sykdom, død, ondskap. Det er godt å ha noe trygt og fint å se fram mot, det hjelper også mens livet her fortsatt er utrolig vanskelig.
Ønsker dere
alle en God Påske, sikkert en annerledes påske for dere alle. Og fortsatt
hjertlig takk til hver og en som støtter oss. Hilsen Elin og Linn Charlotte
Før jeg rakk å sende brevet har jeg gode
nyheter.
Idag har Linn Charlotte og Dumisile vært på Ahrens og truffet svært mange av barna og endel voksne. De hadde med noe mat og poser med frukt og søtt til barna.Simphiwe og jeg dro til fattigfamilien som jeg skriver om før i brevet. Vi var veldig spent på om vi skulle lykkes, for igår blokkerte politiet alle vegene ut og inn av byen etter kl 10.00.Men idag fantes ingen å se. Imorgen prøver vi oss en runde til for å gjøre en slik oppmuntringsrunde på Mpalaza.Er godt å se dem igjen, og de skjønner at de ikke er forlatt.
Kjære støttemenighet <3 Her kommer en liten oppdatert hilsen fra Greytown. Tenk nå har jeg vært her i 2 mnd, det har gått fort!
Den siste mnd har jeg vært alene da Elin har vært i Norge og fått nyte kulde og snø ! Og hun kom nå tilbake 11.mars – så glad for at hun kom fram før korona situasjonen ville hindret henne. Godt å ha henne her igjen. Nå begynner vi å merke korona situasjonen her også. Fra idag er alle skoler og universitet stengt, det er også restriksjoner på samlinger, må ikke overskride 100. Dette er en utfordring for oss, som ofte har mye over 100 på samlingene. Vi vil ha ledermøte for å drøfte situasjonen framover. Arbeidet skal ikke stoppe opp, men vi må endre opplegget.
75 jenter i huset mitt!
Barnemøte
15.februar var det 75 jenter samlet her hos meg. Vi inviterte jenter fra de 3 menighetene våre. Fra 6. klasse og oppover på «valentines day -Kjærlighetens dag» med fokus på at vi alle er elsket, og alltid vil være elsket av Jesus. Vi koste oss med mat, lek og «bønneposter» hvor de kunne se, smake og lytte til at vi er elsket av Jesus. Vi viste også film, men med 35 ++ grader, ble det litt inn og ut for å få luft!
Skoleteamet vårt reiser rundt og besøker skoler med sang og forkynnelse. Vi ønsker i 2020 å ha faste skolebesøk på 20 skoler. Flere av disse skolene er ungdomsskoler. Skolene sliter med vold og uro og lærerne er derfor veldig åpne og tilkaller oss. Med Guds kraft kan forandring skje på skolene slik at ungdommene og lærerne får møte Jesus! Det er dette som ligger på hjertet til de som er med i skoleteamet. I barnehagen på Ahrens har vi tatt i bruk sandkasse og fått bygd et lite tak slik at barna kan få leke i skyggen. En dag var barnehagen på utflukt hit til meg!
Skolemøte
I sandkassa
Jeg har kommet meg i orden i mitt nye hjem og er veldig takknemlig, og opplever Guds velsignelse over å få bo her ! Det er en ny livssituasjon og bli «tenåringstante/mamma» her i Greytown. Jeg lærer hver dag noe nytt og kjenner på min avhengighet av Jesus ! Jeg ønsker og hilse dere med Hebr. 1:10 -12 «Og du Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk. De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som et klesplagg, som en kappe skal du rulle dem sammen, som et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt.» Det er godt å minne hverandre om at Herren er den samme, uansett hvilken situasjon vi står i, så er han nær og er vår hjelper. Slik han var når han gikk her på jorden, slik er han også i dag. Han gir styrke, setter oss fri og forsoner ! Amen
Vi ber for dere ! Tusen takk for all forbønn og støtte! Må Gud velsigne dere rikelig tilbake. Varme hilsener fra Linn Charlotte, og Elin hilser så mye
I etterkant har vi fått følgende bekymring og ønske om forbønn fra Linn-Charlotte: Vi har fått beskjed om at det er en smittet og innlagt på sykehuset på Eshane, der vi har den ene menigheten. Det vi ser som en utfordring nå, er alle de barna som ikke er på skolen der de pleide å få et måltid om dagen. Hvis vi heller ikke kan ha leksehjelp hvor de også får et måltid, blir det lite mat, så nå må vi tenke ut nye måter å hjelpe dem på.
Nå har Linn-Charlotte ankommet på 3 års arb.tillatelse. Vi er såå takknemlige til Gud. Huset var beboelig da hun ankom den 15.Januar. Det har pågått mye diverse jobbing der ,vann ble ordna iløpet av dagen da hun ankom. Strøm litt før. Hun er fornøyd og jeg er fornøyd. Huset er pent og praktisk. Mangler fortsatt kjøkkeninnredning og noe forbedring på veggene ute for å hindre vann å trekke seg inn.
Linn-C er allerede igang med ungdomsarbeid på Ahrens, det har ligget nede nå i påvente av henne. Hun deltar med forkynnelse på alle skolene sammen med skoleteamet, det oppfrisker veldig og både team, elever og lærere er så tilfreds.Hun engasjerer seg noe i barnehagen på Ahrens,til stor glede for dem og for meg som da ikke treng å ha dårlig samvittighet lenger for ikke å makte den oppfølgingen jeg burde gjort der. Linn-C er dyktig til å organisere. Fred 30.01 fikk hun sin egen bil også, og så flink til å ordne opp så ingen ting er belastning for meg, bare avlastning.Barnearbeidet deltar hun selvsagt i .Vi har barnemøter på Mpalaza annenhver uke, men bønnemøte hver tirsdag og møte hver søndag.
Folka på Mpalaza er blitt et bønnefolk. På bønnemøter strømmer de til både unge og eldre. De har erfart bønnens virkning så mange ganger. Særlig da familer har vært i angrep og dødsfare, pga bønn har undere skjedd. Da er det bevist at vi tror på en Levende ,Mektig, Bønnhørende Gud.Søndag 2. febr hadde vi dåp. 9 stk fra Mpalaza ville bli døpt. Jeg har undervist om dåp og det nye livet 2 søndager på rad. Steinkirka er nesten full hver uke.
Disse ble døpt. Vi fikk bruke bassenget på barnehjemmet til Hans og Mirjam
Oupa hjelper oss endel i alle menighetene, Både hos Ernest og Eshane,Ahrens og Mpalaza. Han er også god å ha med når vi trenger samtaler ang giftemål og annet. Vi er så takknemlige til Gud at han reiste ham opp etter fall og trøbbel i massevis. Han bor nå sammen med sin gode kone, 3 barn og en nyfødt. Jula var aktiv som vanlig. 47 stk feira her hos meg, i trygge omgivelser og med god mat. (bilder under)
Blessing er fortsatt i farta. Leder for skoleteam ,
lærer i barnearb og fast på Ahrens, men sprer seg litt mye, er villig til å preke
eller hjelpe til overalt der noen spør.
Blessing og gutter på barnemøte
Nkululeko driver sin faste virksomhet på Eshane. Ernest veldig engasjert og velsigna med voksende barne og ungdomsarbeid og menighets-vekst. Men han står nesten på for hardt.Lennart og sønnen bygger solide menigheter på områdene sine. Linn-Charlotte må hjelpe dem med barnearbeid. Lennart og kona har dessuten tatt på seg 2 av de store barna på Mpalaza som ikke hadde skole eller boplass lenger.
Dumisile har etterhvert trena opp et svært dyktig team av bedende diakoner for Mpalaza og ellers omsorgsarbeidet. Jeg tar meg 4 ukers pause fra hete,mas, unger og virksomhet. Jeg ankommer Norge 11.Febr og drar tilbake 10.Mars. Linn-C gruer seg ikke, og både hjemmet her og Dumisile føler det ok nå da Linn-C er her.
Dumisile strever så med hjelp i huset. Hennes gamle far er jo pleiepasient og de må ha noen i huset hele tida. Gang på gang skjer det at når ei dame har jobba ei tid, så bare hun gir opp og drar sin veg.Aner ikke hvor mange personer Dumisile har hatt i disse 6 åra faren har ligget der.
Vi takker dere alle for forbønn. Takk at dere ber spesielt for de områdene Gud minner dere om. Og hjertelig takk for støtte. Linn-C og jeg fører felles regnskap og alle misjonsmidler brukes til virksomheten som vi driver i fellesskap. Hvilken konto dere givere bruker, spiller ingen rolle.
Kjærlig hilsen Elin og Linn- Charlotte. Greytown 3. Februar 2020
(Neste gang antar jeg det blir Linn-Charlotte som
skriver)
10.Des 2019 = Året er snart omme. Jeg vil få takke dere alle så inderlig for forbønn , fast støtte og ekstra gaver i 2019. Vi fryder oss over å få vinne mennesker for Himmelen og å få hjelpe de som sliter. Dette er
dere med og virkeliggør. Gud velsigne dere alle.
Vi hadde teltmøter på Ahrens sist uke, 1 km fra kirka. Oupa står i bresjen for teltkampanjene. Det regna
mye, men teltet var stappfullt hver kveld. Og våre folk møtte opp i kirka hver
morgen fra 7 til 10 og ba for møtene, og i teltet 2 timer før hvert møte. Så de
jubla over resultatene, mange ,mange som ble frelst. Søndag formiddag var det
mange nye i kirka.
På Eshane
hadde vi teltmøter for 3 uker siden, med svært gode resultater. Jeg selv har
faktisk ikke vært på et eneste teltmøte, det er så mange og dyktige
medarbeidere. Ernest har også vært mye med. Jeg
bare organiserer de mange som er i aksjon og sørger for transport osv.
Jeg fryder meg hver kveld ungdommene mine kommer hjem med de gode rapportene.
Vi skal
prøve å kombinere disse to nyfrelst-gruppene , for å rekke å undervise dem om
det nye livet de har starta. Det er særlig min oppgave. Og jeg elsker det. Har
starta undervisning for de nye på Mpalaza, for der har det også kommet mange
nye i det siste. Deriblant noen menn og det er sensasjonelt. For menn regnes
som svake hvis de bærer en bibel eller går på møte i ei kirke. Men på Ahrens har vi nå 8-10 voksne menn i
menigheten. De hadde en langdag sammen sist lørdag, hvor de oppmuntres til å
vinne andre og å ta seg godt av familiene sine.
Linn Charlotte dro hjem 25.Nov etter 5 uker med svært aktiv innsats. Vi er så takknemlige til Gud for henne. Hun er en enorm hjelp i arbeidet . Vi ber om at visum snart må være på plass så hun kan få ro til å virke og til å lære, når hun kommer tilbake 15.Januar. Både jeg, folket og medarbeiderne savner henne. Huset hennes kom langt mens hun var her. Så deretter har jeg vært i sving med å følge opp maler,elektriker og en til å legge himling (m/ isolasjon !!!!) det er det svigersønn til Hans og Mirjam som skal gjøre. Vi mangler fortsatt han som skal sette på buglar(gitter) for vindu og dør. Og jeg må få tak i Robby igjen, det mangler litt småtteri inne og noe maling ute og takrenner.
Imorgen 11.Des har vi mor/datter –dag på Ahrens , for jentene og kvinnene på Ahrens og Mpalaza. Det regner mye for tida, vi er veldig glad for det, men det gjør det litt vanskelig for endel av kjøringa. Ellers forbereder vi for julefestene i de 3 menighetene og hjemme. Vi skal blant annet ha 7 store jenter fra Mpalaza her,hele juleuka.De er i et veldig utsatt miljø. Og Fisane-fam og flere andre trengende. Jentene mine og Oupa hjalp Ernest med hans store sangfest søndag. Da tar han ei pause med bar ne og ungd-arb. Han står på veldig hardt og har få medarb, så han er nødt til å ta det litt roligere nå i sommerferien.
Simphiwe (en av mine første gutter) er arbeidsledig og hjelper meg enormt med alt praktisk og mye kjøring. Falakhe har jo gjort alt slik og var dessuten en dyktig barnearbeider, forkynner og musiker. Men han falt i synd og er ute av tjenesten for en tid. Vi ber om at han må ta imot Guds nåde og tilgivelse og komme rett med livet sitt igjen.
Den første uka i Desember ble en spesiell uke for meg. Jeg hadde jo ikke tenkt å bry meg om at jeg ble 70 år den 1.Des. Men Mette fra Lillehammer kom helt overraskende, i «sammensvergelse « med Dumisile og Linn-Charlotte og mange flere. Det var rørende og koselig. Det ble dessuten vakkert overraskelses-selskap her etter møtet søndag, med alle mine og Dumisile sine og noen av pastorene. Og så lørdag 7, overraskelsesfest på barnemøtet på Eshane . En stor festdag for 140 små og store. Med god servering, taler, zuludance og sang.
Mette ble her en drug uke og fikk vært med oss på litt av hvert, både dyrereservoar med 37 store unger fra Mpalaza og møter på alle plassene. Så igjen hjertlig takk og GOD JUL til dere alle. Elin
