Vi fikk hilsen fra Elin og Linn-Charlotte i Greytown Sør-Afrika i går kveld (7.4.20). Vi skal huske å be for dem, for de barna de har ansvar for og for alle de ikke kan hjelpe nå.

Hei til alle dere kjære vennene våre.                                        5 -7. april 2020

Håper inderlig og ber for dere alle at dere er og forblir friske. Heldigvis er alle våre også friske. Vi har forklart og undervist i menighetene og familiene våre hvor viktig det er at vi alle er forsiktige og ikke risikerer å spre viruset, spesielt pga de mange blant oss med Aids og mange som er svake  pga tuberkulose.
Så her i familien vår har vi vært 14 stk innagjerds hele tida. Skolene ble stengt 17.mars, så da kom jo ungdommene våre hjem, Tha, Nosipho og Thando som har studert i Durban.
26.mars ble det innført lockdown. Så fra da har vi ikke hatt mulighet til å se, hjelpe, følge opp noen av verken barn eller fattige eller noen på alle de stedene vi virker.

Her er bilder fra det siste barnemøtet vi fikk hatt i en krål vi nettopp har begynt å hjelpe. Det bor 10 yngre barn der med ei gammel bestemor, ei mor jobber i skogen, ei mor går rundt og bare drikker, noen mødre er døde. Og de fleste barna har ingen identitet og dermed ingen barnetrygd. Selv om barnetrygden er bare 400 Rand, ca 300 kr i mnd, så ville det vært en hjelp.
Vi ble kjent med dem, da ei kvinne på Mpalaza ba oss ta med en liten sekk mais til dem fra henne. 2 unger skulle komme til hovedveien og motta den da vi kom forbi. Ja det satt 3 små unger i veikanten og venta. En gutt 5 år, 2 jenter 6 og 8 år, de hadde gått gjennom den farlige skogen hvor det ofte er overfall og voldtekt. De var så glad for å få den klatten med maismel, det var det eneste de hadde.
Senere har vi hjulpet dem med viktig mat. Nå aner vi ikke hvordan de har det da til og med skolene er stengt. På skolene får barna et måltid hver dag. Og i kirkene våre får barna måltid i forbindelse med barnehage og leksehjelp. Nå kan vi ikke gjøre noe av delene.

Men vi tror at før påskehelga , skal Dumisile, LinnC og jeg prøve oss på å dra til alle områdene våre med mat,frukt mm og se disse som savner oss så og vi savner dem. Simphiwe  kan sikkert ordne innkjøpet for nå er nok de fleste ferdige med innkjøpene.

Hæren ble engasjert sammen med politi og security, så de gjør alt de kan for å passe på at folk ikke reiser fra distrikt til distrikt, og at de i byene holder seg inne. Men den største utfordringen var at lock-down starta akkurat ved måneds-slutt. Det er da alle får lønn og mange får trygd. Dvs at nettopp da, må alle til byen for storinnkjøp.
Alle gateselgerne ble sendt hjem. Kun de store matbutikkene er åpne, og køene har vært endeløse i nesten ei uke. Kommunen har sørga for å tegne opp ringer på fortauene og inni butikkene for å få folk til å holde avstand, likevel har politiet hatt  stor jobb med å passe på. Bare et lite antall , 20- 50 pers om gangen er sluppet inn i butikken. Og med mange tusen mennesker, har det dermed tatt 5.6 timer i kø.

Her hjemme har vi hatt det helt ok. Linn Charlotte og jeg har lagt opp rutine med program for hver eneste ukedag, bare i helga avviker vi. Linn Charlotte er jo veldig oppfinnsom og dyktig. Vi deler på dem som skal ha hjelp til skolearbeid, de store må studere sjøl.

Om morgenen er det praktiske gjøremål,
Kl 10.00 Aktivitet, kl 12.Bibelstudie ( delt i små og store),13.00 fri og mat,14.00 til17.00 skolearb. 17.00 gym. 18.30 bønn. 19.00 mat og medisiner.
Dermed er dagen over og de fleste går snart til ro. Dette har vært redningen både for ungene og oss.

Men det er vondt og rart å ikke gjøre noe for de andre, massevis barn og unge som vi hadde så mange planer sammen med. Og i påsken skulle vi  hatt  storsamling i alle menighetene, med mat og fellesskap i 3 dager. Men så ble det altså ingen ting. På Mpalaza startet Dumisile sammen med ei bestemor, å ha prosjekt på tradisjonelle håndverk, for å engasjere ungdommene , da skolene ble stengt. Der fikk de også mat, men så kunne vi ikke samles lenger og heller ikke vi dra fra her til der.

Men vi er takknemlige hvis viruset ikke får så store konsekvenser som det har vært frykta. Det går saktere enn forventa sa helseministeren, men vi er fortsatt i startfasen, og det er veldig store mørketall fordi det er få som er testa.
Vi gleder oss i alle fall til vi kan begynne all virksomheten igjen, med omsorg og hjelp, og formidle det glade budskap om at « Så høyt har Gud ELSKET verden, at Han ga sin sønn den eneste for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv»  Et liv hvor det ikke er fattigdom, sykdom, død, ondskap. Det er godt å ha noe trygt og fint å se fram mot, det hjelper også mens livet her fortsatt er utrolig vanskelig.

Ønsker dere alle en God Påske, sikkert en annerledes påske for dere alle. Og fortsatt hjertlig takk til hver og en som støtter oss.                                                                               Hilsen Elin og Linn Charlotte

Før jeg rakk å sende brevet har jeg gode nyheter.

Idag har Linn Charlotte og Dumisile vært på Ahrens og truffet svært mange av barna og endel voksne. De hadde med noe mat og poser med frukt og søtt til barna. Simphiwe og jeg dro til fattigfamilien som jeg skriver om før i brevet.
Vi var veldig spent på om vi skulle lykkes, for igår blokkerte politiet alle vegene ut og inn av byen etter kl 10.00. Men idag fantes ingen å se.
Imorgen prøver vi oss en runde til for å gjøre en slik oppmuntringsrunde på Mpalaza. Er godt å se dem igjen, og de skjønner at de ikke er forlatt.